En tredel av staben sagt opp i Washington Post

Politikk: Washington Posts administrerende direktør Matt Murrey kunngjorde onsdag at en tredel av avisas stab skal sies opp. Blant annet legges sportsredaksjonen og avdelingen for bokanmeldelser ned.

Murrey sier at tiltaket er smertefullt, men nødvendig for å gi avisa et tryggere grunnlag når teknologien utvikler seg og leserne endrer vaner.

Rykter hadde sirkulert i ukevis om at avisas sportsreportere, som hadde ventet å reise til italia for å dekke OL, ikke skulle reise. Men omfanget av kuttene var sjokkerende for mange.

Kairo-korrespondenten Claire Parker skrev på X at hun var avskjediget, sammen med alle de andre på avisas Midtøsten-kontor. Hun skriver at det er vanskelig å forstå logikken.

Lizzie Johnson, som i forrige uke skrev en reportasje fra krigssonen i Ukraina, der folk sitter uten varme, strøm eller rennende vann etter russiske angrep, meldte at hun også var sagt opp.

– The Post har overlevd i 150 år. Den vokste fra å være en liten familieavis i en småby til å bli en uunnværlig nasjonal institusjon, en søyle i det demokratiske systemet, skriver Ashley Parker i The Atlantic og legger til at avisa ikke vil overleve lenge om eieren Jeff Bezos fortsetter den nåværende kursen.

Parker var blant flere Post-journalister som skjønte tegningen og av frykt for sin egen framtid sluttet i avisa de siste månedene og så etter arbeid annetsteds.

Washington Post mistet tusener av abonnenter etter at eieren Jeff Bezos la ned veto mot at avisa på lederplass støttet Kamala Harris ved valget i fjor mot Donald Trump, og ga ordre om en mer konservativ vri i avisas tradisjonelt liberale kommentaravdeling.

Martin Baron, som var første redaktør etter at Bezos kjøpte avisa, fordømte sin tidligere sjef og kalte nyheten «en nesten øyeblikkelig, selvforskyldt ødeleggelse av et kjent merke».

– Lojale lesere, som raste da eier Bezos forrådte verdiene han skulle beskytte, rømte fra The Post i hundretusenvis, sa han, men til Bezos’ forsvar viste han til at Bezos ble satt under intenst press av Trump.

Style-seksjonen som i mange år ble ledet av Ben Bradlee, har gitt plass til noen av USAs beste feature-skribenter, og bokseksjonen på søndager har vært ledende i dekningen av litteratur og intervjuer med forfattere.

Problemene som Washington Post strever med, står i skarp kontrast til konkurrenten New York Times, som har investert tungt i nye produkter og har doblet staben de siste ti årene.

– Dette er en knusende nyhet for alle som bryr seg om journalistikk i Amerika og faktisk i verden, sier Margaret Sullivan, som er professor i journalistikk ved Columbia-universitetet og tidligere spaltist i Washington Post og New York Times.

Etter hvert som nyheten ble kjent, viste det seg at også andre viktige avdelinger blir kuttet.

Sinne og sorg spredte seg raskt i USAs medieverden.

Bezos, som også eier Amazon, er blant mange amerikanske milliardærer som har gitt sin støtte til president Donald Trump. Han var på plass da Trump ble innsatt, og han bidro til finansieringen av Trumps innsettelsesseremonier.

Til avisas ærerike historie hører Washington Posts dekning av Watergate-skandalen på 1970-tallet, da journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein bidro til at president Richard Nixon måtte gå av.

(©NTB)