Matkøene er fortsatt like lange: – Blitt en del av norsk velferd

– Tradisjonelt har det vært et tilbud om matutdeling i storbyene. Det er fortsatt flest matutdelinger i storbyene, men nå ser vi at det også er et større innslag i mindre kommuner, sier seniorforsker Inger Lise Skog Hansen i forskningsinstituttet Fafo.

Fafo står bak rapporten om matutdeling i 2025 og spør om dette er blitt et etablert tilbud i det norske velferdssamfunnet. Studien følger opp en landsomfattende undersøkelse fra 2023. Nå har Fafo undersøkt hvem som står i matkøene i dag.

Landsdekkende ideelle organisasjoner står for nær halvparten av tilbudene om matutdeling, men lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller også en viktig rolle.

– Så er det også bosatt flyktninger over hele landet og i de små kommunene. Dette kan ha påvirket behovet for mathjelp, sier hun.

Både i kommuner med under 10.000 innbyggere, og dem med færre enn 5.000 innbyggere, er det blitt flere matutdelinger siden 2023.

Rapporten, som legges fram tirsdag, viser også at de fleste som står i matkøene, ikke har jobb. Det er også en mindre andel enn i 2023 som har vært i arbeid siste fem årene. En stor andel av matmottakerne mottar sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller pensjon. Det er også en større andel enslige enn i 2023.

Samtidig er det litt færre barnefamilier med to foreldre i matkøen. For enslige foreldre har man ikke sett den samme nedgangen.

– Etterspørselen etter mathjelp har ikke gått ned. Det fremstår heller ikke som et midlertidig krisetiltak, men mer som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet, sier Hansen i Fafo.

I rapporten er det gjort kartlegging av nesten 2.000 matmottakere på 31 steder som driver med matutdeling. Det minste stedet er det fire som henter mat, mens på store steder kan det være flere hundre på en vanlig utdelingsdag.

Nav opplyser at de følger med på utviklingen for matutdeling og matkøene.

– Kunnskap om situasjonen til folk i Norge som trenger hjelp fra Nav, er helt avgjørende for at vi skal kunne utvikle gode tjenester og gjøre en god jobb. Økte levekostnader og matkøer er et område der det har skjedd mye de siste årene, og som det er viktig for oss å følge tett, sier konstituert Nav-direktør Eve Vangnes Bergli til NTB.

Det er flere utdelingssteder som har restriksjoner for utdelingen og hvem som får hente mat nå enn i 2023.

– Flere spør oss om disse menneskene virkelig sulter. Vi har ikke inntektsdata om de som står i matkø, men vi ser at de har sterke fellestrekk med de som har høy risiko for lavinntekt i Norge. Å hente mat er et uttrykk for at økonomien er knapp, sier Hansen i Fafo.

Hun forklarer at mange av dem som stiller seg i matkø, står langt fra arbeidsmarkedet.

– Når du skal leve på lave ytelser, så er det å hente mat kanskje en strategi for å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt.

For noen dreier det seg om å ha nok mat til alle rundt bordet, i barnefamilier ikke bare til barna. For andre er det kanskje et tilskudd for å håndtere en vanskelig situasjon og kunne betale regningene sine.

– Det er en større andel eldre ukrainere over 55 år i år enn i 2023. Det er færre barneforeldre og færre yngre. Det kan gjenspeile at flere ukrainske flyktninger er kommet i arbeid. På kartleggingspunktet i 2023 var 13 prosent ukrainere flyktninger i jobb, i dag er det 40 prosent.

Forskeren sier det kan være flere grunner til at det er etablert flere matutdelinger i små kommuner. Det er større oppmerksomhet rundt dette enn før, og om høye levekostnader, og man ser at både lokale ildsjeler og organisasjoner har tatt initiativ til å opprette matutdelinger.

Systemet med matutdeling i Norge har etablert seg på et høyt nivå. Det er minst like mange organisasjoner som deler ut mat i dag, som i 2023. Andelen av dem som har hentet matposer i lenger enn to år, har økt fra 22 til 39 prosent.

Fafo-rapporten viser at de som driver matutdeling, opplever knapphet på mat. Seks av ti sier at de ikke klarer å dekke behovet til dem som kommer, og en tredel oppgir at de noen ganger sender folk hjem uten mat.

Også i 2025 har 40 prosent av de som henter mat, bakgrunn fra Ukraina, men profilen er blitt annerledes.

(©NTB)