Strenge regler fra domstolen: Dette får du ikke vite fra saken mot Marius Borg Høiby

Kriminalitet og rettsvesen: I kulissene i forkant av den sju uker lange rettssaken mot Marius Borg Høiby (29) har det foregått en omfattende dragkamp om hvordan mediene skal få dekke saken. Bare noen få dager før retten settes, er denne kampen ennå ikke helt over.

– Kanskje det største problemet nå er at det i sum har kommet så mange avgjørelser at det er veldig vanskelig for mediene å navigere i, for de journalistene som skal dekke saken. Og da er det også en stor fare for å tråkke feil, sier Solbrække til NTB.

Når kronprinsesse Mette-Marits sønn kommer inn i rettssal 250 i Oslo tingrett tirsdag morgen, skjer det med et stort norsk og internasjonalt pressekorps til stede. Men det er en uvanlig strengt regulert presse som er henvist til å dekke saken.

Når de sju fornærmede i saken skal forklare seg, har retten bestemt at dørene skal lukkes og at mediene som dekker saken, må anonymisere samtlige med unntak av influenseren Nora Haukland.

TV-profil Linni Meister er blant de mest kjente av de fornærmede. Hun har kjempet hardt i rettsapparatet for å få være anonym under rettssaken. I motsetning til Haukland konkluderte domstolen fredag at Meister har krav på at mediene ikke skal identifisere henne i omtalen av hennes forklaring i retten.

– Etter en samlet vurdering mener lagmannsretten etter dette at Meister har en berettiget og sterk interesse i ikke å bli identifisert, og at hensynet til ytringsfriheten må vike for Meisters krav på vern av sitt privatliv, skrev lagmannsretten fredag.

Domstolene har avgjort at mediene ikke kan bringe opplysninger som kan bidra til at Meister identifiseres av leserne. Konsekvensen av brudd kan være utkastelse fra rettssalen eller en såkalt rettergangsbot.

Men de ønsker ikke å bli identifisert som ofre i en sak om seksuelle overgrep eller vold og mishandling.

– Informasjon vil mest sannsynlig bli spredt vidt og være lett tilgjengelig. I lys av dette vil det utgjøre en tilleggsbelastning om hun får sitt navn knyttet til referatene fra straffesaken, noe som vil gjøre det enklere å koble henne til saken ved søk på internett, skrev Borgarting lagmannsrett fredag i kjennelsen om å forby identifisering av Linni Meister.

– Det er et ønske om større kontroll enn ellers fordi man redd er for at de ikke-redaktørstyrte mediene ikke skal respektere rettens vanlige regler, sier advokat Mette Yvonne Larsen til NTB.

Den erfarne advokaten er bistandsadvokat for en av de fornærmede i Høiby-saken, den såkalte Frogner-kvinnen. Hun understreker at hun uttaler seg generelt når hun kommenterer de strenge kjørereglene retten har etablert i akkurat denne straffesaken.

– Det er beklagelig at det er de redaktørstyrte mediene dette rammer. Jeg hadde ønsket at tingretten i større grad hadde hatt muligheten til å utestenge dem som ikke følger dette, sier Larsen.

Hver eneste dag dekker norske medier rettsoppgjør i norske domstoler. Det etiske regelverket for hvordan kriminalsaker skal dekkes, er strengt.

I Høiby-saken har derimot påtalemyndigheten og bistandsadvokatene uttrykt usikkerhet og frykt knyttet til de mange utenlandske mediene og for dem i salen som ikke følger pressens etiske regler. Samtidig som domstolen har en plikt og mest sannsynlig også et ønske om mest mulig åpenhet, er likevel dommerens første forpliktelse å sikre opplysning av saken.

Som resultat av dette har domstolen gått lenger enn i noen annen vanlig straffesak i å styre hva og hvordan informasjon fra rettssalen kommer ut.

Dette frykter nyhetsredaktøren i TV 2 kan skape en ubalanse i dekningen av saken.

– Jobben vår er jo å få fram balansen, sånn at det ikke blir en slagside i dekningen. Og her vil jo retten potensielt medvirke til at det blir en slik slagside i dekningen av saken. Og vi er bundet på hender og føtter, sier Karianne Solberg.

Forklaringene til Høiby om hvert av de 38 punktene i tiltalen kan gjengis og vil skje for åpne dører.

Dette er ikke nødvendigvis enkelt for pressen som skal dekke saken. Flere av de involverte lever eller forsøker å leve av å være influensere eller har kjente profiler i sosiale medier. Enkelte, slik som Linni Meister, har omtalt seg selv som en offentlig person, har vært synlig i realityserier og kommer med daglige oppdateringer om livet sitt i sosiale medier.

I tillegg til identifisering legger retten begrensninger på hvilke verktøy journalister i retten kan benytte seg av. Et vanlig hjelpemiddel som å ta opp det som blir sagt i rettssalen, til støtte for egne skrevne notater – ikke til publisering, er blitt helt forbudt

– Det kan bli en utfordring med så sterke begrensninger på muligheten for å referere fra de fornærmedes forklaringer og generelt opplysninger knyttet til dem. Det kan gjøre at det blir vanskelig å forklare saken på en god og balansert måte, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening til NTB.

(©NTB)