Riksantikvaren delte ut 43 arkeologi-millioner i fjor

Sosiale forhold: – Det er alltid kjekt å oppsummere året i arkeologien, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Blant de arkeologiske funnene som ble gjort i løpet av fjoråret, var det et på Senja i Troms som ble gjort av to personer med metallsøkere.

De fant over 1000 år gamle skålspenner sammen med biter av et menneskeskjelett på et jordet. Det viste seg å være en kvinne som var gravlagt i en 5,5 meter lang båt sammen med hunden sin. Kvinnen hadde også en rekke gjenstander, blant annet perler av rav og glassperler.

Blant arkeologiske funn som også fikk støtte i fjor, var et omfattende feltarbeid på Aurlandsfjellet i Vestland. Der hadde turgåere høsten 2024 funnet gamle gjenstander der isen hadde smeltet.

Feltarbeidet som ble gjort i løpet av 2025, førte til ytterligere funn av blant annet deler av pil og buer, to spydspisser, og flere hundre bearbeidede stokker.

Funnene fikk stor internasjonal oppmerksomhet og ble kåret til årets funn på Norsk Arkeologmøte i Tromsø.

Kulturminneloven fastslår at gjenstander som er funnet i jorda og stammer fra før år 1537, da reformasjonen kom til Norge, er automatisk statens eiendom. Det samme gjelder samiske gjenstander som er eldre enn hundre år gamle, mynter fra før 1650 og gjenstander funnet i sjøen som er eldre enn hundre år.

Verken grunneier eller den som finner gjenstandene, har eiendomsrett til slike gjenstander.

Men nettopp for å stimulere til at folk leverer inn disse gjenstandene fremfor å beholde dem selv, er at Riksantikvaren betaler ut finnerlønn.

Flesteparten av arkeologimillionene (15 millioner kroner) gikk til ulike tilskudd knyttet til mindre private tiltak rundt om i landet. Sjøfartsmuseene fikk sju millioner i støtte, mens tilskudd til sikring av arkeologiske kulturminner var på 4,4 millioner.

I løpet av fjoråret betalte Riksantikvaren til sammen 420.150 kroner i finnerlønn.

(©NTB)