Dette er EUs våpen i en handelskrig med USA

Politikk: Trump har skapt sjokkbølger i Europa ved å true åtte land med kraftig økte tollsatser fra 1. februar etter at de i forrige uke sendte militært personell til Grønland.

Seks av landene – Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland og Nederland – er EU-land. I tillegg er Norge og Storbritannia truet.

Ettersom EU har felles handels- og tollpolitikk, er det unionen som helhet som må svare på Trumps trusler.

– Vi har verktøy til vår rådighet. Akkurat nå er ingenting tatt av bordet, sier han.

Men USA advarer EU mot å gjengjelde en eventuell straffetoll.

– Det ville være svært uklokt, svarte finansminister Scott Bessent da han fikk spørsmål om saken på Verdens økonomiske forum i Davos mandag.

Det som gjør saken ekstra vanskelig for EU, er avhengigheten av USA når det gjelder Ukraina.

Det er særlig to våpen som diskuteres. Det ene er å gjengjelde USAs toll med mottoll. EU utarbeidet allerede i fjor en plan for toll på amerikanske varer for 93 milliarder euro, drøyt 1000 milliarder kroner, etter at Trump lanserte sitt nye tollregime 2. april.

Planen ble lagt på hylla etter at EU og USA i august ble enige om en handelsavtale der det ble lagt 15 prosent toll på europeiske varer til USA.

Men planen kan raskt reaktiveres – som et første skritt.

EU-parlamentet skulle etter planen gi endelig grønt lys for handelsavtalen onsdag denne uka. Men nå kan den bli nedstemt – eller avstemningen utsatt.

EUs mottoll omfatter en lang rekke amerikanske produkter, herunder Boeing-fly, soya, bourbon og Harley-Davidson motorsykler.

Hensikten er å avskrekke økonomisk tvang mot hvilket som helst av EUs 27 medlemsland. EU definerer tvang som at et tredjeland anvender eller truer med å anvende tiltak som påvirker handel eller investeringer, og med det forstyrrer EUs og medlemslandenes legitime, suverene valg.

Våpenet åpner en lang rekke muligheter for press mot dette landets – i dette tilfellet USAs – industri og økonomi.

For eksempel kan det handles i euro i stedet for dollar. Amerikanske virksomheter kan bli stengt ute fra offentlige anbud i EU, fra å investere i EU-land og fra bruke sine patenter i EU.

I tillegg kan EU innføre eksportforbud eller legge begrensninger på varer som USA trenger.

Frankrikes president Emmanuel Macron har allerede ivret for å lade bazookaen.

Andre EU-land er mer skeptiske og frykter at tiltaket kan skade EUs økonomi og europeiske forbrukere.

For å aktivere mekanismen trengs grønt lys fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning.

Men også EUs økonomikommissær understreker at målet er å unngå en tollkrig over Atlanteren.

– Det er mye å tape økonomisk. Derfor vil vi jobbe med å finne en konstruktiv løsning, sier han.

På spørsmål om ikke EU nå må vise styrke overfor Trump, svarer Dombrovskis:

– Det er selvfølgelig et viktig poeng. Derfor understreker jeg at vi skal ha respekt for folkeretten og jobbe for å beskytte de økonomiske interessene til Europa og USA.

EU-kommisjonens talsmann for handel Olof Gill oppfordret mandag til å roe gemyttene.

– Vi prøver å forbli rolige. Vår prioritet nå er å unngå opptrapping og å snakke om straffetoll. EU-lederne snakker sammen. I tillegg fortsetter forbindelsene til USA på alle nivåer. Noen ganger er det mest ansvarlige lederne kan gjøre, å vise tilbakeholdenhet, sa han.

Alle verktøy er på bordet for å få USA til å bøye av, sier EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

Torsdag denne uka samles EU-lederne til ekstraordinært toppmøte for å bli enige om hvilke grep som skal tas.

Det andre våpenet er EUs anti-tvangsinstrument ACI, kjent som bazookaen. Verktøyet ble etablert i 2023 og har aldri tidligere blitt brukt.

Dersom mekanismen tas i bruk, kan et av de største målene være amerikanske teknologigiganter, som Google, Microsoft og Amazon.

EU-kommisjonen har fått kritikk for å legge seg flat for Trump i fjorårets handelsforhandlinger. Flere har tatt til orde for at denne gangen må man svare med hardt mot hardt.

(©NTB)