FN-traktat for beskyttelse av havet har trådt i kraft

Natur og miljø: Havmiljøtraktaten som formelt heter «Biodiversity Beyond National Jurisdiction» (BBNJ), ble ferdigforhandlet i mars 2023 etter 15 år med diskusjoner og forhandlinger. Den gir verdens land et juridisk bindende rammeverk for å takle utfordringer som overfiske.

Formålet er at internasjonalt farvann og åpent hav skal forvaltes på bærekraftig vis til fordel for hele menneskeheten.

– Det er snakk om to tredeler av havet, og halvparten av jordens overflate, som for første gang får et omfattende juridisk rammeverk, sier australske Adam McCarthy, som har vært sentral i traktatens forberedende komité.

Den anses som viktig for å nå målet om å beskytte 30 prosent av havmiljøet innen 2030.

Traktaten nådde de nødvendige 60 ratifiseringene i september i fjor, som gjorde at traktaten kunne tre i kraft.

Mer enn 80 land har så langt ratifisert traktaten, deriblant Kina, Brasil og Japan. Det ventes at Storbritannia og Australia kommer til å gjøre det samme. USA signerte traktaten da Joe Biden var president, men har foreløpig ikke ratifisert den.

– Målet er at alle FNs medlemsland skal ratifisere traktaten, sier McCarthy.

Men traktaten vil ha liten innvirkning på det naturvernere peker på som en av de største truslene mot havmiljøet – utvinning av mineralressurser fra havbunnen.

Spørsmålet om gruvedrift på havbunnen tilhører andre FN-organ og er ikke noe traktaten har noen rolle i, sier McCarthy.

– BBNJ er svært ambisiøs, men det er visse definerte grenser, sier han.

BBNJ åpner for at det blir opprettet vernede områder i internasjonale farvann. Til nå har bare 1 prosent av internasjonale farvann vært beskyttet.

Traktaten pålegger land å vurdere menneskelig aktivitets påvirkning på miljøet og livet i havet. Den vil også opprette mekanismer som gjør at nasjoner kan dele av goder fra havet som de tjener på, som for eksempel innen bioteknologi.

(©NTB)