Trompet møter tuba når Molvær og Herskedal har premiere for ny duo

Kultur og underholdning: Det er snakk om Nils Petter Molvær (65) og Daniel Herskedal (43) – som faktisk ikke har spilt sammen før.

Torsdag har de verdenspremiere for sin nye duo med to konserter i Praha – før de fredag stiller på en utsolgt Nasjonal jazzscene i Oslo.

– Jeg spilte en solokonsert i Praha for halvannet år siden. Da kom den tsjekkiske konsertarrangøren Petr på lydprøven og ville snakke meg om en «great idea» han hadde. Og det var altså at Molvær og jeg burde spille sammen, sier Herskedal med et smil.

– Tuba og trompet er ikke en helt opplagt kombinasjon i teorien. Som agenten min sa: Det er både helt opplagt og helt ute å sette oss to sammen!

De to beskrives som sterke kunstneriske stemmer fra hver sin generasjon jazzmusikere – med sine egne klangverdener, men felles blikk for det grenseløse og utforskende.

Likhetene er flere, viser det seg etter hvert som praten ruller i gang i en kaffepause under siste øving før konsertene. Der redegjør de for sitt forhold til den andres musikk.

Oppvokst i Molde hadde unge Herskedal spilt tuba siden han var 14 år, og holdt seg til klassisk og tradisjonell jazz. Til han hørte Molværs plate, som blandet jazz med elektroniske elementer som triphop, drum’n’bass og ambient.

– Da skjønte jeg hvordan et messinginstrument kan være både tydelig, dødshipt og rørende på samme tid. Det var et helt annet tonespråk, sier Herskedal litt fanboyaktig, mens Molvær trekker på smilebåndet og gir en konsis karakteristikk av sin nye medspiller som svar:

– Daniel er en fantastisk musiker med melodisk teft.

– På 80-tallet var jeg lei av trompet! sier Molvær, som etter hvert oppdaget instrumenter og inspirasjon fra andre tradisjoner.

Han snakker oppglødd om det armenske blåseinstrumentet duduk og den japanske shakuhachi-fløyten, og hvordan han så forbi den afroamerikanske jazzen og hentet inspirasjon fra andre deler av verden.

– Improvisasjoner har eksistert over alt til alle tider, fastslår Molvær.

– Jeg hadde det likt da jeg gikk på jazzlinjen. Jeg følte jeg ikke fant meg selv i de forventningene om «hvordan dette skal være», som kan komme når du går skoleveien.

Da legger Molvær tørt til at han «ikke har et eneste papir» på skolegang. Dette til tross for at han i sin tid begynte på førsteåret ved konservatoriet i Trondheim, som senere ble innlemmet i NTNU. Da sommeren kom, stakk han sørover.

– Jon Balke ville jeg skulle komme og spille i Oslo, i et stykke på Nationaltheatret kalt «OO DJA NA», spilt i et sirkustelt utenfor. Samme høst oppsto Masqualero – og jeg spilte i omtrent ti andre band. Så jeg dro aldri tilbake til skolen.

– Vi har satt sammen et program med låter som er fundamenter vi kan improvisere over, lyder svaret fra Molvær, som også «har litt ting liggende på computeren».

Til våren, innvevd mellom tallrike andre prosjekter begge har, skal duoen gjeste Maijazz i Stavanger. Festivalen beskriver det som er i vente slik:

«Samspillet mellom Molværs atmosfæriske trompet og elektroniske teksturer og Herskedals kraftfulle, men lyriske tuba skaper et rom som er både intimt og storslått».

Og historien bak det uventede møtet er slik, ifølge Herskedal:

– Da jeg ble bedt om å ta med en plate jeg likte til min første spilletime på jazzlinjen i Trondheim, tok jeg med «Khmer», røper Daniel Herskedal, som sier at Molværs legendariske og banebrytende 1998-album «åpnet opp en annen verden» for ham.

Både den verdensberømte trompetisten og den fremadstormende tubaisten – som for øvrig også spiller basstrompet – har begge en gang gått lei.

Herskedal nikker og sier han kjenner seg igjen.

Men hva skal Molvær og Herskedal egentlig spille de neste dagene?

(©NTB)