FN-tall: Oppvarmingen av verdenshavene fortsetter for fullt

Vær: Onsdag bekreftet Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), som er FNs organisasjon for vær- og klimaspørsmål, at fjoråret var ett av de tre varmeste årene som er målt.

Bekreftelsen kom etter at EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus denne uka la fram en rapport om at 2025 var det tredje varmeste året som er målt. Dermed har temperaturen ligget 1,5 grader over førindustrielt nivå i tre år på rad.

I en pressemelding om tallene de har analysert trekker WMO dessuten fram en separate studie publisert i Advances in Atmospheric Sciences, som viser at havtemperaturene i 2025 var blant de høyeste som er registrert.

– Det er jo ikke uventet med de globale temperaturstigningene vi har sett de siste årene, men det er svært alvorlig. Havet tar opp mye mer varme enn atmosfæren og utviklingen viser at det er mye varme i systemet, sier hun.

Hun understreker at stigende havtemperaturer har svært mange konsekvenser.

– Vi får flere varmebølger langs norskekysten, og vi observerer endringer i de marine økosystemene. Varmen påvirker artsmangfoldet, og vi ser at de store fiskebestandene flytter på seg. Det kan igjen få konsekvenser for næringsaktiviteten til sjøs, understreker hun.

Han sier at fra 2024 til 2025 økte varmeinnholdet i havet ned til 2000 meters dybde med rundt 23 zettajoule. Det er en energimengde som tilsvarer rundt 200 ganger verdens totale strømproduksjon i 2024.

En tredel av verdens hav hadde i 2025 temperaturer som var blant de tre høyeste som er målt siden 1958. Over halvparten av havområdene hadde temperaturer blant de fem høyeste.

Dette gjelder blant annet det tropiske Atlanterhavet, Sør-Atlanteren, Middelhavet, det nordlige Indiahavet og Sørishavet.

Disse tallene viser at oppvarmingen skjer i havområder over hele kloden.

Havoverflatetemperaturen i 2025 lå 0,49 °C over gjennomsnittet for perioden 1981–2010. Det var 0,12 °C lavere enn i 2024, noe som henger sammen med La Niña-værfenomenet.

Dataene viser at de siste elleve årene, 2015–2025, er de elleve varmeste årene i alle åtte datasettene. Seks av disse datasettene er basert på direkte målinger fra værstasjoner, skip og bøyer. To av dem (ERA5 og JRA-3Q) kombinerer målinger med datamodeller.

– Året 2025 startet og endte med en avkjølende La Niña – likevel var det ett av de varmeste årene som er målt globalt på grunn av opphopingen av klimagasser i atmosfæren vår, understreker WMOs generalsekretær Celeste Saulo i en presseuttalelse.

Hun legger til at høye temperaturer på land og i havet bidro til å de ekstreme værhendelsene vi så i fjor; som hetebølger, kraftig nedbør og intense tropiske sykloner.

Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2025 ble målt til 15,08 °C, men forskerne understreker at det er større usikkerhet rundt dette eksakte tallet enn rundt hvor mye temperaturen har steget over tid.

– I 2023 så vi en veldig rask oppvarming, og oppvarmingen har holdt seg høy siden. Dette viser at vi fortsatt er på rask vei oppover, og det er altså ingen tegn på at den globale oppvarmingen går saktere. Og grunnen til det er jo at vi stadig setter verdensrekord i klimapåvirkning hvert eneste år. Det gjorde vi også i fjor, uttalte Samset til NTB.

Han mener utviklingen er svært alvorlig og at konsekvensene vil bli mer ekstremvær.

Forskningssjef Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet sier i en kommentar til NTB at utviklingen er svært bekymringsfull.

Rundt 90 prosent av overskuddsvarmen fra global oppvarming lagres i havet. Det gjør havtemperaturen til en viktig målestokk for klimaendringene, opplyser leder av studien, Lijing Cheng ved Institute of Atmospheric Physics ved det kinesiske vitenskapsakademiet.

WMO samler og analyserer data fra ulike kilder for å gi verdens beslutningstakere så pålitelig informasjon som mulig.

I en kommentar til Copernicus- rapporten som kom tidligere denne uka, uttalte klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero at utviklingen er høydramatisk.

(©NTB)