Eide er i Kyiv – har med 4 milliarder til Ukraina
På besøk i Kyiv har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) med seg en krisepakke på 4 milliarder kroner til blant annet energiforsyning.
Økonomi og næringsliv: – Det er 16 bitende minusgrader i Kyiv i dag. Vi kan bare prøve å forestille oss hvor kaldt det er når strømmen kommer og går og ofte er borte seks timer av gangen, sier Eide i en uttalelse mandag.
Pengene i den nye krisepakken skal gå til energisektoren og til drift av den ukrainske staten.
– Dette er penger Ukraina sårt trenger, og som de trenger nå. Flere ganger i uka retter Russland angrep mot infrastruktur som sikrer strømforsyningen til vanlige mennesker i Ukraina, sier Eide.
Store deler av Kyiv mistet strøm og fjernvarme som følge av et russisk angrep før helgen. Ifølge Reuters var over tusen boligblokker fortsatt uten varme søndag kveld.
– Takk til Norge for støtten, skriver han på meldingstjenesten X.
Ifølge Sybiha skal han og Eide diskutere samarbeid, fredsinnsats og forsvaret av Ukraina.
Norge har jevnlig dialog med myndighetene i Kyiv og andre aktører om hvordan norsk støtte til energisektoren skal fordeles, opplyser Utenriksdepartementet.
– Det er behov for å finansiere kjøp av gass som kan leveres raskt. Samtidig er det nødvendig å reparere ødelagt infrastruktur og å kjøpe inn reservedeler, sier Eide i uttalelsen.
Målet er at den norske støtten til innkjøp av gass og utstyr skal bidra til energisikkerhet gjennom vinteren og til å opprettholde energiproduksjonen.
Bidraget skal kanaliseres via etablerte partnere, som den europeiske utviklingsbanken EBRD og Energy Community, det europeiske energifellesskapet for å utvide det indre energimarkedet i EU til tredjeland som Ukraina.
Målet er at denne støtten skal avhjelpe situasjonen inntil låneordningen som EU-landene ble enige om før jul, er på plass.
Krisepakken på 4 milliarder er en del av Nansen-programmet, som Stortinget har vedtatt. Samlet sett er det for 2026 bevilget 70 milliarder kroner til militær støtte og 15 milliarder kroner til sivile og humanitære formål.
* 4,8 milliarder kroner til energisikkerhet og energiforsyning, inkludert atomsikkerhet og kjøp av gass.
* 4 milliarder til driftsstøtte til ukrainske myndigheter og gjenoppbygging.
* 3,5 milliarder til humanitær bistand.
* 300 millioner kroner til Moldova. Målet her er å støtte opp om et stabilt, trygt og demokratisk Moldova samt landets arbeid for europeisk integrasjon.
I tillegg bevilges penger til næringsutvikling, sivilsamfunn, styresett og reformer i Ukraina.
Også den daværende justisministeren Herman Halusjtsjenko ble avsatt av nasjonalforsamlingen som følge av skandalen, som involverte det statlige kjernekraftselskapet Energoatom.
I pressemeldingen om Norges støtte til Ukraina i 2026 skriver regjeringen at den har nulltoleranse for økonomiske misligheter i norsk bistand.
– Risikostyring er derfor en helt sentral del i forvaltningen av Nansen-programmet, står det i pressemeldingen.
Et register for kartlegging av korrupsjonsrisiko er etablert, og ifølge regjeringen blir alle varslede saker fulgt opp.
Etter ankomsten i Kyiv mandag møtte Eide Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha.
I tillegg skal norske midler bidra til utbetaling av lønninger til lærere, helsepersonell og statsansatte, samt til utbetaling av pensjoner og sosialhjelp i Ukraina.
Regjeringen kom mandag med en oversikt over hvordan den sivile Nansen-støtten etter planen skal fordeles i 2026. Blant de viktigste postene er:
Energisektoren i Ukraina ble i november i fjor rammet av en korrupsjonsskandale som førte til at daværende energiminister Svitlana Hryntsjuk måtte gå av.
(©NTB)
