Advarsel mot livsfarlig dop kan ha virket: Kun ett nitazendødsfall på 16 måneder

Sosiale forhold: – Det skjedde en voldsom opptrapping, med stadig økning av dødsfall fra juni 2023, men av en eller annen grunn så stoppet det fra og med september 2024, sier Merete Vevelstad ved Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB.

Hun er forsker og overlege ved Avdeling for rettsmedisinsk fag og hovedforfatter bak en studie om nitazenrelaterte dødsfall i Norge fra 2021-2024, nylig publisert i Forensic Science International.

Nitazener er syntetiske opioider, som er morfinlignende stoffer, men 100–1000 ganger sterkere enn morfin. De er derfor mye farligere enn for eksempel heroin og oksykodon. Det første nitazendødsfallet i Norge skjedde sent i 2021, deretter ett i 2022, og så tok det av sommeren 2023. Det året ble 13 dødsfall knyttet til nitazener, og i 2024 kom tallet opp i 21 dødsfall fram til august.

OUS og St. Olavs hospital, støttet av CBRNE-senteret og Helsedirektoratet, valgte å gå ut med en advarsel om utviklingen og at nitazener fører til pustestans og død selv ved inntak av små mengder. Det kan ha hatt en effekt.

– Fram til i dag så er vi bare kjent med ett nytt nitazendødsfall i Norge, heldigvis. Vi håper det var det siste, sier Vevelstad.

– Vi har ikke faktakunnskap om akkurat hva som gjorde at det sluttet da, men vi kan gjøre oss flere refleksjoner, basert på kontakt med Kripos, tollvesen og alle andre EU-land. Alle følger utviklingen nøye, sier Vevelstad.

Endringer i produksjonsmuligheter, transportveier og lovlighet av nitazener i ulike land kan ha betydning. Det er også grunn til å tro at nitazener ikke frister så mye, når man forstår hvor farlige de er.

– Vi har grunn til å tro at mange av de som døde i Norge, ikke visste at de fikk et så sterktvirkende stoff da de inntok det, sier Vevelstad.

Hun minner om at slike syntetiske opioider kan lages på hjemmesnekrede laboratorier rundt omkring.

– Dessverre så oversvømmes både Europa og USA og andre land stadig av nye rusmidler. Det finnes milliarder av stoff man kan syntetisere, så det vi har sett til nå, er antakeligvis bare starten, sier hun.

– Når mange dør av nitazener i flere land, eller man innfører forbud og definerer nitazener som narkotika, så er det kreative sjeler i andre enden av produksjonsrekka som bare begynner å produsere andre, nye rusmidler.

Hun sier mange ikke er testet ut på mennesker i det hele tatt. I tillegg vet mange brukere ikke at faren for pustestans øker veldig når man inntar morfinlignende stoffer sammen med andre rusmidler, eksempelvis beroligende piller, kokain eller alkohol.

– Unge mennesker i Norge og i Europa er prøvekaniner i rusmiddeleksperimenter. Hvis de som fremstiller stoffene, ser at det «oi, plutselig dør fryktelig mange mennesker av nitazener», så begynner de bare å produsere andre nitazenlignende stoffer, eller noe helt nytt som analyselaboratoriene ikke ennå kan påvise, sier hun.

Hun håper vi slipper en fremtidig dødsbølge av andre syntetiske opioider, eksempelvis orfiner.

Et varsel om overdosefare vil bli vurdert og informasjon lagt ut på nettsiden for å varsle brukere, pårørende, nettverk og andre relevante parter om økt risiko for helseskade og overdose.

– Vi skal ha beredskap for forebygging og håndtering av akutte store overdosehendelser her i Norge, for å redusere skadevirkninger og spare liv. Da må vi raskt nå fram med sikker informasjon til brukere og de som jobber i frontlinjen, og med raske og nyttige tiltak der det trengs, sier Vevelstad.

En sentral brikke i dette er samarbeidet Norge har med EUs narkotikabyrå EUDA (tidligere EMCDDA).

EUDA og Norge har nå påtatt seg enda større oppgaver enn før, i noe som kalles EDAS, European Drug Alert System. Landene skal ikke bare rapportere og fortløpende varsle hverandre om nye rusmidler som påvises i hvert land, men også ha beredskap for forebygging og håndtering av akutte store overdosehendelser.

Vevelstad sier det er mye som kan ha medvirket til utviklingen.

Vevelstad sier det hele tiden kommer nye varianter av rusmidler.

I kampen mot nye rusmidler er det helt sentralt å få kunnskap og nå ut til folk. Onsdag åpner nettsiden overdosefare.no, et av tiltakene i Helsedirektoratets handlingsplan mot overdoser. På nettsiden skal privatpersoner og tjenester som helse, politi og frivillige organisasjoner, kunne melde inn bekymringer om farlige rusmidler i omløp.

(©NTB)