Utfordringene står i kø for Trumps oljedrøm i Venezuela

Krig og konflikter: Sikkerhetsbekymringer. Forfallen infrastruktur. Spørsmål om lovligheten av angrepene der Venezuelas president Nicolás Maduro ble tatt til fange. Og muligheten for langsiktig politisk ustabilitet: Det er noen av utfordringene potensielle investorer i Venezuelas oljeindustri må belage seg på.

I tillegg kreves det endring av lovene i Venezuela for at større investeringer fra utenlandske oljeselskaper i det hele tatt skal være tillatt.

Venezuela nasjonaliserte oljeindustrien på 1970-tallet, og på 2000-tallet ble det beordret en tvungen omstilling til drift som kontrolleres av det statlige selskapet PDVSA.

Det plasserer dem foran både Saudi-Arabia og Iran. Men produksjonen er svært lav i forhold til potensialet – landet pumper opp rundt 1 million fat per dag. I 1999, da Maduros forgjenger Hugo Chávez kom til makten, var antallet på rundt 3,5 millioner fat per dag.

– Forsømmelse, dårlig infrastruktur, underinvestering og korrupsjon har redusert landets produksjonskapasitet, sier Peter McNally fra det globale analysefirmaet Third Bridge.

Sanksjoner Trump innførte i 2019, da han første gang var president i USA, bidro til at Venezuelas produksjon stupte til et historisk lavpunkt på 350.000 fat per dag året etter.

Rundt 5 prosent går til Cuba i henhold til avtaler mellom de to landene.

Venezuela er avhengig av såkalte «spøkelsestankere» for å omgå hindringene. Disse bruker knep som blant annet falske flagg og falske ruter.

Fartøyet M/T Skipper er blitt beskrevet som et slikt tankskip Det ble avskåret av USAs militære som del av en oljeblokade mot Venezuela som ble kunngjort i desember.

Selskapet opererer under en spesiell lisens utstedt av USA som tillater dem å ha et samarbeid med PDVSA. De eksporterer også deler av produksjonen, særlig til det amerikanske markedet.

De har imidlertid ikke lov til å overføre penger til den venezuelanske staten og betaler derfor skatter og avgifter i råolje.

Andre amerikanske selskaper som tidligere hadde drift i Venezuela – ExxonMobil og ConocoPhillips – forlot landet i 2007 da de nektet å godta nye vilkår innført av Chávez.

Vilkårene krevde at staten skulle bli majoritetsaksjonær i alle selskaper som drifter i landet.

Trumps syn er at denne oljen blir utvunnet takket være amerikansk utstyr og investeringer som skjedde før Chávez’ nasjonaliseringer, sier Plassard vindere.

Lørdag sa Trump at han vil at amerikanske oljeselskaper skal dra tilbake til Venezuela og utnytte landets enorme oljereserver.

– Vi må være omgitt av trygge og sikre land, og vi må også ha energi, noe som er veldig viktig, sa Trump.

Han la til at mye penger kommer opp av bakken og hevdet at USA kommer til å få tilbakebetalt alt de bruker i Venezuela.

Men Plassard mener at USAs mål er å presse ut kinesiske aktører fra det amerikanske kontinentet, inkludert å frata Kina innflytelse over Panamakanalen – som mye av Venezuelas olje passerer gjennom.

Men investering nå til dags har ikke stor appell: oljeprisen tynges av overskuddslagre og falt i 2025 til tross for betydelige vekstmuligheter, som Trumps tollkrig og den pågående krigen i Ukraina.

– De amerikanske oljegigantenes hovedansvar er overfor aksjonærene deres, ikke myndighetene, sier Ole Hansen, analytiker i Saxo Bank.

– Med det i tankene tviler jeg på at vi ser en økning i interessen for å dra tilbake til Venezuela med det første.

ExxonMobil svarte lørdag ikke på forespørsler om kommentar til utviklingen. ConocoPhillips-talsperson Dennis Nuss sier på epost til AP at selskapet følger utviklingen i Venezuela og de mulige ringvirkningene for global energiforsyning og stabilitet.

– Det er for tidlig å spekulere i framtidig forretningsaktivitet eller investeringer, sier han.

Chevron, som altså fortsatt har virksomhet i Venezuela, sier de fortsetter driften.

– Chevron fokuserer på våre ansattes sikkerhet og velvære, samt integriteten til våre midler. Vi fortsetter driften i full overensstemmelse med alle relevante lover og forskrifter, sier talsperson Bill Turenne til AP.

– For eksempel blir det et stort spørsmål om hvem som egentlig eier oljen i Venezuela, sier Matthew Waxman, jussprofessor ved Columbia-universitetet i USA og tidligere nasjonal sikkerhetsfunksjonær for George W. Bush-administrasjonen.

– En okkuperende militærmakt kan ikke berike seg selv ved å ta en annens stats ressurser, men Trump-administrasjonen kommer trolig til å hevde at den venezuelanske regjeringen aldri hadde rett til dem, sier han.

Men Waxman understreker også at Trump-administrasjonen har vært svært avvisende til folkeretten når det gjelder Venezuela.

Venezuela har de største påviste oljereservene i verden, med 303.221 milliarder fat, ifølge oljekartellet Opec – som Venezuela er medlem av.

På grunn av hindringene er det få importører av venezuelansk olje. Kina kjøper omtrent 80 prosent av den, ifølge estimater, via Malaysia.

En liten del av Venezuelas olje blir produsert av det amerikanske selskapet Chevron.

USAs president mener at oljen som eksporteres fra Venezuela under embargoen, er olje som blir stjålet fra verdenssamfunnet, sier John Plassard i Cite Gestion Private Bank til AFP.

– Enhver gjenoppliving av produksjonen vil kreve betydelige investeringer gitt den smuldrende infrastrukturen etter år med dårlig forvaltning og underinvestering, sier Giovanni Staunovo fra UBS til AFP.

Oljeselskapene kommer trolig til å ønske seg et stabilt regime i landet før de er villige til å gå inn med tunge investeringer.

Men om USA tar kontroll over Venezuelas oljevirksomhet, kommer det nok også til å føre til en rekke juridiske spørsmål.

(©NTB)