EU fryser russiske midler på ubestemt tid, men flere land motsetter seg Ukraina-plan

Krig og konflikter: Selv om både Belgia, Bulgaria, Italia og Malta stemte ja i fredagens avstemning, er de skeptiske til å bruke de frosne midlene til å hjelpe Ukraina.

– I samarbeidets ånd stemmer Belgia, Bulgaria, Italia og Malta ja i den pågående skriftlige prosedyren, men vi understreker at dette ikke under noen omstendigheter foregriper avgjørelsen om mulig bruk av frosne russiske midler, som må tas på ledernivå, fastslår landene i en felles uttalelse.

Europeiske land har siden invasjonen av Ukraina i 2022 sanksjonert Russland ved å beslaglegge og «fryse» store midler. I disse dager forhandles det i EU om muligheten til å bruke disse midlene til å utbetale et såkalt erstatningslån til Ukraina, selv om Slovakia og Ungarn motsetter seg dette.

Russland har reagert kraftig på planene om å bruke pengene til å støtte Ukraina og mener det er snakk om plyndring av russiske statsmidler. De har også varslet at de vil gå til sak mot unionen.

Videreføringen av ordningen om å holde tilbake disse midlene, har til nå vært avhengig av at alle EU-land enstemmig er enige hver sjette måned. Det har ført til risiko for at land som Ungarn og Slovakia, som har bedre relasjoner til Russland, etter hvert ville ha tvunget EU til å gi pengene tilbake.

Beslutningen om å fryse midlene på ubestemt tid er imidlertid gjort med grunnlag i en krisemekanisme som gjør at det kun trengs flertall, ikke enstemmighet.

Ungarn og Slovakia er sterkt uenige i at den aktuelle mekanismen kan brukes i denne saken. I den skriftlige avstemningen fredag var det to medlemsland – av totalt 27 – som stemte nei – angivelig Slovakia og Ungarn.

Belgia har lenge motsatt seg denne løsningen ettersom de fleste russiske midlene er plassert i Belgia. Landet frykter et gedigent erstatningssøksmål fra Russland, og vil at alle de andre landene garanterer for lånet.

EU har også forsøkt å få Norge til å garantere for bruken av de russiske midlene, men dette ble nylig nedstemt i Stortinget.

Også Tsjekkias påtroppende statsminister Andrej Babis gjorde det lørdag klart at hans regjering ikke på noen måte vil bidra til noen slike lånegarantier for Ukraina.

Det jobbes for å få en avklaring rundt erstatningslånet før jul. Det europeiske råd skal møtes 18. desember for å sluttføre detaljene i erstatningslånet

Ifølge Politico har de fire landene også sendt en skriftlig henvendelse til EU-kommisjonen der de ber om alternative måter å hjelpe Ukraina på. De vil ha en plan B som er i tråd med internasjonale og EUs egne lover, og som er langt mindre risikabel, ifølge nyhetsmagasinet.

Så langt utgjør de fryste russiske midlene i Europa som omfattes av regelendringen, rundt 210 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 2500 milliarder norske kroner.

Et flertall av EU-landene ønsker å bruke rundt 165 milliarder av de 210 fryste milliardene til å gi et lån til Ukraina for å dekke utgifter til militære og sivile behov i 2026 og 2027. Planen er at lånet først skal tilbakebetales når Russland har betalt krigsskadeerstatning til Ukraina.