Tok heilnorsk trollskjegg, ulv, bjørn og steinur – og skapte verdensberømte filmtroll
– De som laget trollene, fortjener all oppmerksomhet, for det er trollene folk husker best, hevder «Troll»-stjerne Ine Marie Wilmann.
Økonomi og næringsliv: For med de to strømmefilmenes suksess har norske troll føyd seg inn i rekken av berømte filmmonstre gjennom tidene – der de er «gjort av jord og stein, med snø rundt hjertet, is til bein».
Han som skapte dem, og som er oppført som «trolldesigner» i IMDb, heter Einar Martinsen og var fascinert av troll lenge før Roar Uthaug og filmselskapet Motion Blur kom og banket på døren.
– Jeg var veldig glad i å tegne som liten, og troll kom tidlig inn som noe jeg var inspirert til å tegne. Særlig bestemoren min leste eventyr for meg, vi hadde hytte i Valdres, og hun fortalte om huldra og troll, sier konseptkunstneren og VFX-artisten.
– Det inspirerte meg noe sinnssykt! sier Martinsen, som også slukte bak scenen-dokumentarer om innspillingen.
Etter kunst- og håndverksskole ble det filmbransjen og – fra 2015 – jobb nettopp hos legendariske Wētā Workshop på New Zealand. Det er eid av Peter Jackson og har slagordet «gjør fantasiverdener virkelige» – blant dem Jacksons to Tolkien-trilogier.
– Det var virkelig å møte heltene sine, sier Einar Martinsen til NTB.
– Å være konsepttegner er å designe en verden… eller monstre og dyr som lever i disse verdenene, som i «Troll», forklarer Martinsen. For et par år siden flyttet han hjem – til Svartskog, der han vokste opp. Det var mulig fordi deler av «Ringenes herre»-produksjonen ble flyttet fra New Zealand til England, noe som fungerer med tidssoner og pendling.
Trollene har vært med hele tiden. Martinsen tror «Troll»-regissør Roar Uthaug så et trollbilde han hadde i sitt nettgalleri. Dermed kom forespørselen om å designe et troll til første film fra 2022.
– For meg var det som en drøm som gikk i oppfyllelse, akkurat som for Roar. Jeg kunne like gjerne tegnet dette for meg selv på min egen fritid. Å lage og designe troll profesjonelt for film – det blir jo ikke bedre, ler han.
Kittelsen (1857–1914) var den første som skildret hvordan trollene fra eventyrene så ut. Hans første troll var «Vasstrollet» fra 1881, ifølge Store norske leksikon. I dag er flere av hans verk å se i Eventyrrommet på Nasjonalmuseet – som eier flere hundre av hans originaltegninger.
Og ikke nok med det: Allerede i 1888 tegnet Kittelsen «Jutulkamp», som viser en kamp mellom to troll. Høres det kjent ut? For i «Troll 2» entrer et nytt troll scenen – atskillig mer utrivelig enn det første. Og Einar Martinsen måtte trå til for å skape nok et heilnorsk monster.
– Når man går ute i naturen, og ser et stein og et fjell som kan minne om et ansikt, så løper fantasien. Så prøver jeg å komme opp med et unikt monster som kan fungere på den massive skalaen. Vi skal få trollet til å virke fotorealistisk. Det er utfordrende.
Overraskende nok starter den norske konseptkunstneren gjerne opp med god, gammeldags penn og papir, blyant eller oljemaleri. Siden tar han det inn på PC-en og lar det bli digitale tegninger.
– Jeg er veldig glad i menneskeskapt håndverk, at dette er skapt for hånd, mellom oss mennesker, uten bruk av kunstig intelligens.
– Han har vært under jorden i tusen år og det har grodd på ham, det har råtnet, skjegget er lengre, han mangler en finger. Han har et mer aggressivt ansikt, og det skaper jeg med trekantformer – som en ulv har, der Dovre var rundere, mer mosegrodd.
Det sinte, nye trollet skulle også brøle – og da viser han hoggtenner. Ikke så rart, for Martinsen så for seg bjørn og ulv da han tegnet trollets munn.
– Jeg er svært glad for å ha fått bidra, sier han og påpeker hvordan «Troll»-filmene har norsk regissør, norsk designer, norsk manusforfatter.
– Men når vi har et så norsk prosjekt, burde alt sammen blitt laget i Norge. Men det er ikke mulig, fordi insentivordningene ikke er bra nok. Vi får håpe det kommer i fremtiden; at vi kan dra lærdom av New Zealand og Island, som har fått til bedre ordninger.
Faren, som er naturfilmfotograf, tok unge Einar med ut i skogen tidlig. Dermed ble det «naturlig å blande kunst og film og norsk natur og troll». Enda en inspirasjonskilde kom med «Ringenes herre»-filmene på tidlig 2000-tall, da han var i tenårene.
I Wētā jobbet nordmannen med å tegne landskapsbilder til blant annet flere «Avengers»-filmer og «Avatar» nummer to, før han gikk over til Amazon for å jobbe på «Ringenes herre: Maktens ringer»-serien deres.
Men hvordan går man til verks for å skape et nytt og eget troll – når eventyrskapningene er så sterkt etablert i nordmenns bevissthet gjennom Theodor Kittelsens tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger?
Einar Martinsen sier han henter mye inspirasjon fra naturen. Han fotograferer det han ser. Både steiner og trær – ned til detaljer som mose («den mosen vi har i Norge, trollskjegget som henger fra grener, er kul»). Også norske dyr som ulv, bjørn og jerv er med på idésiden.
At det skulle være to troll – et snilt, et ondt – som folk kunne se forskjell på, brakte nye utfordringer. Martinsen landet først på at det nye trollet, Jotun eller Megatroll, skulle være eldre.
Første gang Einar Martinsen så «Troll 2» ferdig, var på verdenspremieren på Colosseum kino i Oslo i forrige uke. Da ropte regissør Roar Uthaug opp navnet hans,
(©NTB)








