Forbudte antipersonellminer krever stadig flere liv
Antallet mennesker som ble drept og lemlestet av landminer, økte i fjor kraftig, viser ny rapport. Fem Nato-land har besluttet å trekke seg fra Minekonvensjonen.
Syria har i mange år toppet den dystre statistikken over mineofre, og gjorde det også i 2024, går det fram av rapporten «Landmine Monitor 2025» som ble presentert mandag.
Etter at president Bashar al-Assads regime ble styrtet i desember 2024, har hundretusenvis av syrere returnert til tungt minelagte områder.
Minst 585 mennesker er drept av landminer og ueksplodert ammunisjon i Syria det siste året, blant dem 165 barn. Ytterligere 1007 er skadet i slike eksplosjoner, og mange av dem ble lemlestet for livet, går det fram av rapporten.
Syria er en påminnelse om at landminer fortsetter å drepe også når kriger tar slutt.
Antallet som ble drept av fabrikkproduserte antipersonellminer, var i fjor det høyeste siden 2011, viser rapporten.
Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer, og om ødeleggelse av slike miner, ble vedtatt i Oslo i 1997 og trådte i kraft i 1999. Den er nå ratifisert av 166 land.
Minst 47.904 er drept og 113.595 er såret av miner og ueksplodert ammunisjon siden konvensjonen trådte i kraft, og utviklingen ser mange steder ut til å gå i gal retning.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var blant dem som kritiserte de tre baltiske Nato-landenes beslutning.
– Selv om disse landene står overfor sikkerhetspolitiske utfordringer, er dette våpen som ikke har noen plass i moderne krigføring, sa han i mars da de baltiske landene og Polen vurderte å trekke seg.
– Landminer hindrer gjenoppbygging, fortsetter å drepe og lemleste mange år etter at krigene er slutt, ødelegger matjord, gjør skoleveien utrygg og gjør store landområder ubrukelige. Det er derfor vi må opprettholde internasjonale regler og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen forverres, slo Eide fast da.
– Ved å trekke seg, bidrar disse landene til å undergrave den mest vellykkede humanitære nedrustningstraktaten vi har – en avtale som først og fremst skal beskytte sivile i krig, slår organisasjonen fast.
Minekonvensjonen er nå under det sterkeste presset siden den ble vedtatt, mener Norsk Folkehjelp.
Mens det i 1999 ble anslått at det var rundt 160 millioner antipersonellminer lagret i verden, antas det i dag at det er under 50 millioner.
Flest ligger på lager i Russland, rundt 26,5 millioner, mens Pakistan antas å ha 6 millioner.
India anslås å ha mellom 4 og 5 millioner slike miner, Kina færre enn 5 millioner og USA rundt 3 millioner. Ingen av disse landene har villet undertegne Minekonvensjonen.
Ukraina ble tidlig i krigen mot russiske invasjonsstyrker anklaget av Human Rights Watch og andre for å bruke antipersonellminer, til tross for at landet har undertegnet Minekonvensjonen og forpliktet seg til ikke å benytte slike våpen.
Norge, Belgia, Østerrike og Sveits har derfor levert en formell protest til FN, som skal behandles under møtet i Genève.
– En forferdelig avgjørelse, lød dommen fra Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som fikk Nobels fredspris i 1997.
– Svært problematisk, konstaterte Eide den gang.
Russland anklages også av Human Rights Watch og andre for å bruke antipersonellminer i krigen, men har i likhet med USA ikke undertegnet Minekonvensjonen.
Minst 1945 mennesker ble drept av miner og ueksplodert ammunisjon på verdensbasis i fjor, mens 4325 ble skadet. Dette er det høyeste tallet siden 2020 og blir først og fremst tilskrevet Myanmar, Syria og Ukraina.
Nato-landene Estland, Latvia, Litauen, Polen og Finland har besluttet å trekke seg fra konvensjonen, og det samme kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj i juli at Ukraina akter å gjøre.
Norsk Folkehjelp er verdensledende innen minerydding og overvåker og analyserer framgang i kartlegging og rydding av miner verden over gjennom forskningsprosjektet Mine Action Review. De er også kritiske til at europeiske land vender ryggen til konvensjonen.
Landmine Monitor anslår at 30 av de 31 landene som ikke har undertegnet Minekonvensjonen, fortsatt har antipersonellminer på lager. Noen av dem benytter dem også.
Denne uka møtes de 166 statspartene til Minekonvensjonen i Genève med dette som bakteppe. Det mest kontroversielle temaet under møtet ventes å bli Ukraina.
USAs daværende president Joe Biden høstet også skarp internasjonal kritikk da han i 2024 gikk med på å forsyne Ukraina med antipersonellminer.
(©NTB)
