Stor norsk-samisk delegasjon i New York for historisk Emmy-prisutdeling

Kuriosa og kjendiser: Hun skapte TV-serien «Oro jaska – Hold kjeft» sammen med Vegard Bjørsmo. Sent mandag blir det klart om den allerede prisbelønte, norsk-samiske serien, vist på NRK, vinner internasjonal Emmy-pris i New York.

Der vil Bürgin-Borch, som også er seriens produsent, være til stede sammen med en stor delegasjon fra produksjonen. Blant dem Bjørsmo, som dessuten spiller i serien, og hovedrolleinnehaver Kátjá Rávdná Broch Einebakken.

– Vår delegasjon er på totalt 18 personer! Nettopp fordi det er så historisk – også for norsk TV-bransje – å bli nominert til Emmy, sier Silje Bürgin-Borch.

Ikke minst fordi de «insisterte veldig kompromissløst» på å fortelle historien fra et samisk – og ungt – perspektiv. Serien tar fatt i sterke temaer som overgrep, taushetskultur og skeiv kjærlighet og utspilles i Karasjok.

Manusprosessen var omfattende. Inne i skriverommet, som Burgin-Borch beskriver som «seriens hjerte» og «et trygt rom der alle kunne dele sine erfaringer», bidro en rekke andre.

– Dette har virkelig vært en kollektiv prosess. Det gjorde serien sterkere, for den er blitt større enn hver av oss, sier Silje Bürgin-Borch.

– Det var viktig, ja, helt essensielt for meg at alle andre var samiske, sier Bürgin-Borch til NTB.

Nå løftes serien fram, ikke minst på utenlandske festivaler, for sin autentisitet og et unikt og kompromissløst perspektiv. Da den ble vist fram i Tyskland, vakte skildringen av et rått ungdomsmiljø oppsikt – noe hun tror mange fikk øynene opp for etter «Adolescence».

Ute er faktisk verken TV-bransjefolk eller publikum like opptatt av at det handler om det samiske.

– Det er en mer åpen nysgjerrighet. Folk er selvfølgelig nysgjerrige på dette skandinaviske urfolket. Men mer er det skildringen av ungdomskulturen, som gir et innblikk av et miljø som kanskje kunne vært i deres egen bygd, og tematikken om å være skeiv, som fenger.

– Det er noe med det å få lov til å ta det samiske for gitt – og komme seg enda litt videre. Få lov til å ta tak i andre ting i samfunnet som er viktige, sier Bürgin-Borch. Hun tror dette gir større gjenkjennelse og kanskje toleranse på sikt:

– Landet vårt består av utrolig mange forskjellige kulturer. Man kan ta opp universelle ting, men samtidig gjøre det på spesifikke måter og med ulike valører. Få folk til å tenke at «da er kanskje ikke dette så annerledes likevel», fordi de kan kjenne seg igjen i andre som tilsynelatende er forskjellig fra dem.

Samtidig understreker hun betydningen for samisk ungdom å føle gjenkjennelse og representasjon.

– Dette, både det spesifikke og det brede, har vært et sånt mål for oss.

– Det er veldig nært og følelsesladet for folk også, nettopp på grunn av det samiske: Det sårbare i å få være en liten minoritet som skal få fortelle noe som er viktig for oss, men også potensielt kontroversielt. Og få gjøre det på sitt eget språk, noe som både gjør det viktig – og sårbart. Å få denne anerkjennelsen på en serie som har betydd så mye for så mange, det er jo helt … vilt!

Rett før hun reiste til USA presenterte Silje Bürgin-Borch «Oro jaska – Hold kjeft» for Den Kulturelle Skolesekken. Målet er å få vist serien for ungdommer rundt i landet, som en inngang til å hekte viktige samtaler på.

– Dette er et prosjekt som fortsetter å leve. Det er jo nå det begynner, avrunder hun.

Det har tatt seks år å få laget «Oro jaska – Hold kjeft», som er den første slike samiske serien på flere tiår. Det har budt på mange kamper, forteller Bürgin-Borch, som beskriver en omfattende prosess bak serien.

Hun gjorde seg bevisst til en minoritet i skriverommet, som eneste norske. Manuset ble først skrevet på norsk, før det ble oversatt til et moderne nordsamisk av forfatter og dramatiker Siri Broch Johansen.

Det er få reinsdyr og få kofter i «Oro jaska – Hold kjeft», og fortellingen handler egentlig ikke om det å være samisk.

Mandag står den internasjonale Emmy-prisutdelingen for tur. Det tror Silje Bürgin-Borch uansett hvordan det går blir en sterk opplevelse etter å ha kjempet så hardt, og så lenge, for noe de selv hadde så stor tro på.

(©NTB)