Island steiler over EUs jernvedtak: – Nå må Norge reagere

Politikk: En planlagt signering av en avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid mellom EU og Island onsdag blir ikke noe av etter at EU tirsdag vedtok å innføre såkalte beskyttelsestiltak på ferrolegeringer.

– Jeg har gjort det klart at jeg ikke vil undertegne sikkerhets- og forsvarsavtalen, sier Islands utenriksminister Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir til den islandske kringkasteren RUV.

Uttalelsen fra Gunnarsdóttir kom like etter at det tirsdag ble klart at EØS-landene Norge og Island havner utenfor EUs tollmur.

Norge og Island står for nesten halvparten, over 47 prosent, av EUs import av jernlegeringer.

En stor skuffelse, mener Gunnarsdóttir, som kaller det et brudd på grunnprinsippene i EØS-avtalen.

– Den islandske regjeringen er modig. De står tydelig opp for interessene til eget land, i kontrast til den underdanige holdningen til den norske regjeringen, sier Vedum til NTB.

Tirsdag gjorde utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) det klart at regjeringen ikke har planer om noen mottiltak overfor EU.

– Når islendingene tør å bruke sitt forhandlingskort overfor EU, må åpenbart Norge kunne gjøre det samme. Dersom Norge sier tydelig at vi ikke finner oss i EUs behandling av oss, får EU et helt annet press mot seg, mener Vedum.

Han tror ikke at de ulike reaksjonene fra Island og Norge vil påvirke EØS-samholdet.

– Vi er tett samordnet og har jobbet veldig tett om dette sammen, og vi har felles interesser. Så jeg er trygg på at det kommer til å fortsette å være et veldig tett samarbeid, sier han til NTB.

For i likhet med Island er Norge sterkt uenig i EUs tollvedtak.

– Det som er uenigheten, er at det i EØS-avtalen er en bestemmelse om at man kan innføre beskyttelsestiltak, også mot land som Norge, på veldig strenge vilkår. Og vår vurdering er at de vilkårene ikke er oppfylt, sier Stoltenberg.

Gunnarsdóttir peker samtidig på at interessene til Norge og Island er blitt tatt hensyn til gjennom kvoter og minstepriser på ferrolegeringer.

EU-vedtaket åpner for at 75 prosent av importen, basert på gjennomsnittsimporten de siste årene, kan skje uhindret, mens det legges en minstepris på volumer over dette.

– Nå er det viktig å finne ut hva dette faktisk innebærer. Detaljene er viktige her, sier Stoltenberg.

Blant dem var Ungarn, som fredag kunngjorde at de ville stemme mot forslaget. Også Hellas skal ha snudd.

Seks land stemte mot forslaget, deriblant Tyskland og Norges tre naboland Danmark, Sverige og Finland.

Regjeringen frykter også at EU med dette vedtaket åpner døra for andre handelshindrende tiltak for å beskytte egen industri. Dette kan bli en større utfordring framover, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NTB.

– Saken om ferrolegeringer er egentlig en bekreftelse på det. Så den døren åpnes i hvert fall, vi må se etter svar på dette, sier han.

Nå er avtalen utsatt på ubestemt tid. Norge inngikk en lignende avtale med EU i mai i fjor.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener den islandske reaksjonen står i skarp kontrast til den norske.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tok opp EU-tollen da han onsdag talte til LOs kartellkonferanse.

Bestemmelsen han viser til, er EØS-avtalens artikkel 112. Kun én gang tidligere har artikkelen blitt brukt – da EU innførte straffetoll på stål i 2002.

EU-kommisjonen måtte utsette vedtaket om beskyttelsestiltak flere ganger før det gikk igjennom. Til slutt ga 17 av 27 EU-land tommel opp.

(©NTB)