EU innfører toll på jernlegeringer – norske straffetiltak ikke aktuelt

Økonomi og næringsliv: Etter to utsettelser kom vedtaket tirsdag i 12. time. Tirsdag var nemlig aller siste frist for å innføre slike beskyttelsestiltak.

Tiltaket ble først varslet 18. desember i fjor, og fristen for innføring er elleve måneder. Hensikten med tiltaket er å beskytte EUs egen industri.

– Tiltakene gjelder alle tredjeland, inkludert Norge og Island som er del av EØS, men har blitt nøye designet for å minimere virkningene på de europeiske verdikjedene, heter det i pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Beskyttelsestiltakene blir innført onsdag og skal gjelde i tre år.

På en pressekonferanse tirsdag sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at det er for tidlig å forstå alle konsekvensene tiltakene kommer til å ha.

Ifølge NTBs opplysninger skal Sverige, Ungarn, Finland, Estland, Latvia og Litauen ha stemt mot tiltakene, mens Danmark avsto fra å stemme ettersom de har formannskapet i EU dette halvåret.

Vedtaket innebærer at det legges toll på all import av jernlegeringer til EU. Norge står alene for 43 prosent av denne importen. Imidlertid vil inntil 75 prosent av historisk import være tollfri.

Rundt 1800 personer jobber i den europeiske ferrolegeringsindustrien, ifølge EU-kommisjonen.

– Jeg klarer ikke å se hvordan det skal tjene norsk næringsliv, sa hun videre.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig og sier at det er helt uaktuelt med mottiltak.

– Det er helt uaktuelt å treffe den type tiltak, sier Eide.

Tirsdag ettermiddag har imidlertid Myrseth og Eide kalt inn næringen til et lukket møte. De varsler også at de skal ta saken videre, og begge reiser til Brussel onsdag. Eide sier Norge vil ta opp tiltaket på kommende EØS-møte torsdag.

– Vi er uenige med EU i dette vedtaket. Vi forstår at Europa må beskytte seg mot global overproduksjon, spesielt fra Asia, men vi har argumentert tydelig overfor EU om at EØS-avtalen er til hinder for at Norge kan omfattes av beskyttelsestiltak i denne saken, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Dette er alvorlig for norsk industri, for norske arbeidsfolk og for Norge. EUs beskyttelsestiltak får direkte konsekvenser for tusenvis av norske arbeidsfolk, sier Vistnes i en pressemelding.

– Denne beslutningen er det verst tenkelige utfallet for norsk industri. Vi frykter at EUs beskyttelsestiltak vil få alvorlige negative konsekvenser for norsk ferrolegeringsindustri og tusenvis av norske arbeidsplasser. Både vi og EU er tjent med at vi utvikler styrken vår sammen, sier hun.

– Dette er uhørt av EU og i strid med de avtalene Norge og EU har. Nå må Støre stå opp for Norges nasjonale interesser. Hvis ikke EU snur, må regjeringen innføre tiltak, sier Trygve Slagsvold Vedum i en melding til NTB.

Ine Eriksen Søreide (H) mener dette kan skape store konsekvenser for flere områder dersom forståelsen blir stående.

– Det som er spesielt alvorlig, er at regjeringen ikke har nådd fram med argumentasjonen om at EØS-avtalen gjør at Norge bør være på innsiden av tiltakene og dermed ikke rammes, sier Søreide.

– Vi har i mange år basert oss på flaks og gode lobbyister i samarbeidet med EU. Nå som Donald Trump har satt den handelspolitiske situasjonen i verden på hodet, er det ikke lenger tilstrekkelig. Derfor mener jeg vi trenger en ny EU-debatt i Norge, sier Melby i en epost til NTB.

– Dette er et knyttneveslag mot norsk industri. EU står opp for sine medlemsland, og det er forståelig. Men det er også en bekreftelse på at det å stå på utsiden av det europeiske fellesskapet og kirsebærplukke direktiver vi liker og la resten henge, er en farlig strategi for Norge, sier Hermstad i en epost til NTB.

– Når EU angriper norsk industri med å reise en tollmur mot oss, må regjeringa beskytte norsk industri mot EUs strømpriser. Regjeringa må tilby norske strømpriser til bedriftene som rammes, i stedet for de importerte, skyhøye, europeiske strømprisene, sier Bjørnar Moxnes i Rødt.

– Regjeringen er ikke på jobb for Norge. Støre og Stoltenberg reiser verden rundt, men har ikke greid å forhindre en straffetoll som kan få betydelige konsekvenser både for industrien, men også for tusenvis av norske arbeidsfolk og flere norske lokalsamfunn, sier Frp-nestleder og finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi.

EU har også fastlagt minstepriser på jernlegeringer som ferrosilisium og ferromangan.

Norske myndigheter og næringsliv har fra første stund slåss mot EU-tollen, uten å lykkes. Rundt to tusen norske arbeidsplasser kan stå i fare.

Usikkerhet om forslaget ville få flertall, førte til at vedtaket ble utsatt to ganger – først fredag og deretter mandag. Tirsdag gikk det imidlertid igjennom med knepent flertall.

– Det er ikke Norges interesse å komme med mottiltak. Vi er en liten og åpen økonomi, sa næringsminister Myrseth på spørsmål fra NTB på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

LO-leder Kine Asper Vistnes reagerer også kraftig. Hun kaller det et skritt i gal retning.

Flere partier er kritiske til regjeringens håndtering av forhandlingene. Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum stiller krav til regjeringen.

Partilederne Guri Melby (V) og Arild Hermstad (MDG) mener begge at tollen på jernlegeringer viser at Norge har behov for et godt samarbeid med EU.

Også i Rødt og Fremskrittspartiet er reaksjonen tydelig.