Vi handler flere ting i julestria – men har likevel ikke tatt igjen 2020

Økonomi og næringsliv: Julehandelen skjøt til værs i 2020, da også bransjeorganisasjonene ble tatt på senga: Nordmenn handlet for fire milliarder kroner mer enn Virke hadde spådd, og handelen økte med hele 15 prosent sammenlignet med året før. Siden har veksten i kroner og øre vært ganske lav, før den tok seg opp igjen i fjor.

Totalt spås det i år at vi skal bruke 150 milliarder kroner i november og desember, ifølge Virke, mot fasiten på 124 milliarder i 2020.

Veksten drives i år av at volumet øker, altså at vi kjøper flere ting. Det er ulikt fra de siste årene.

* I 2020 ble det spådd at vi skulle bruke 22.400 kroner hver i november og desember – og vi brukte betydelig mer.

* 22.400 kroner à desember 2020 er verdt 27.518,87 kroner i dagens beløp.

* I år spår Virke at i skal bruke 26.700 kroner i november og desember.

NHOs prognose viser mye av det samme: I 2020 brukte hver nordmann 23.183 kroner på julehandelen, noe som tilsvarer 28.480 kroner i dagens beløp – mens de i år spår en pengebruk på 26.791 kroner per person.

Forklaringen ligger, slik NHO selv skrev i sin prognose, i dyrtiden. Veksten i julehandelen holdt ikke tritt med prisveksten, særlig ikke i 2021 og 2022. I 2021 økte handelen i november og desember med 1,6 prosent, men prisene steg med 3,5 prosent. I 2022 var handelsveksten 1 prosent, og prisstigningen hele 5,8 prosent.

Først i 2024 var veksten i handelen høyere enn prisveksten. Da økte handelen med hele 5,8 prosent ifølge Virkes tall, mens prisene økte med kun 3,1 prosent.

Han legger til at julehandelen har forandret seg mye de siste årene: Fram til 2019 var desemberhandelen hovedfokus for Virkes prognoser, men salg som Black Friday og senere Black Week gjorde at stadig mer av julehandelen flyttet til november. I tillegg poengterer han at Virkes prognoser har undervurdert veksten i julehandelen hvert år siden 2020.

– Forløpet til varehandelen har fra 2020 vært preget av koronapandemien med ettervirkninger. Fra mars/april 2020 førte smittevernbegrensninger til en kraftig dreining i forbruksmønster, sier han.

Deretter førte prisvekst og renteøkninger til at husholdningenes kjøpekraft falt, men målt i løpende priser har likevel omsetningen økt hvert år.

Men målt i kroneverdi ut ifra Statistisk sentralbyrås priskalkulator bruker hver av oss faktisk mindre på julehandel enn vi gjorde i 2020.

Veksten i julehandelen i særlig 2021 og 2022 holdt ikke tritt med prisstigningen.

– Målt i faste priser var julehandelen større i pandemiårene 2020 og 2021, mens 2025 ligger an til å ha det høyeste julehandelvolumet i et normalår noensinne. Målt i kroner vil 2025 overgå også 2020. Og det er tross alt nominelle kroner vi handler med, skriver sjefanalytiker Runar Wiksnes i Virke i en epost til NTB.

(©NTB)