Forsker om klimaendringene: – Mindre pessimistisk enn for ti år siden

Vær: I 2025 ligger CO2-utslippene an til å vokse med 1,1 prosent, ifølge analysen fra Global Carbon Project.

– Til tross for fremgang på mange områder fortsetter de fossile CO2-utslippene utslippene å øke år for år, sier Glen Peters ved forskningsinstituttet Cicero, som har deltatt i arbeidet.

Tallene ble presentert torsdag, samtidig som klimaforhandlinger pågår i Brasil. Flere tiår med forhandlinger har så langt ikke stagget utslippsøkningen.

Men økningen bremses av satsing på fornybar energi i mange land, understreker både Peters og andre eksperter.

– De globale utslippene begynner ganske sikkert å synke i løpet av de neste fem til ti årene, sier Cicero-forsker Robbie Andrew til NTB.

Avtalen har dannet rammeverket rundt den internasjonale innsatsen for å begrense og håndtere klimaendringene. Og ifølge Andrew har mye positivt skjedd i løpet av det siste tiåret.

– Jeg er mindre pessimistisk i dag enn i 2015, sier Andrew.

Prognoser den gang viste at verden var på vei mot en oppvarming på mellom 3 og 3,5 grader.

I dag styrer verden mot mellom 2,3 og 2,5 grader dersom landene når sine utslippsmål, ifølge ferske tall fra FNs miljøprogram (Unep).

At det siste målet ryker, er nå nærmest uunngåelig, erkjente lederen for FNs klimapanel, Jim Skea, denne uka.

Likevel har verdenssamfunnet tilsynelatende lagt om kursen, bort fra de aller farligste farvannene.

– Det har gått bedre enn man kunne vente for ti år siden, sier Andrew, som jobber med beregninger av utslipp av klimagasser i ulike land.

Landene på toppmøtet i Paris ba FNs klimapanel skrive en rapport om konsekvensene av global oppvarming over 1,5 grader. Rapporten viste at følgene av å bryte denne grensen trolig var verre enn mange inntil da var klar over.

– En setning i Parisavtalen førte til rapporten, som førte til endringer. Vi fikk en snøballeffekt, sier Andrew.

Landene begynte gradvis å skjerpe sine mål om utslippskutt. Og næringslivet skjønte at det var etterspørsel etter klimavennlige løsninger. Raskere teknologiutvikling gjorde «grønn» teknologi billigere.

I motsetning til før ble også utviklingslandene bedt om å sette egne mål om utslippsbegrensninger. Målene er frivillige, men Parisavtalen krever at de skjerpes hvert femte år.

I mange land bygges solkraftverk i høyt tempo. Behovet for kullkraft – med høye utslipp av klimagassen CO2 – blir dermed mindre enn det ellers ville vært.

– Innen 2030 forventer vi at fornybar energi vil dekke halvparten av klodens strømetterspørsel, spådde IEA-sjef Fatih Briol i fjor.

Når nye kraftverk skal bygges, er fornybar energi ifølge Birol det billigste alternativet i nesten alle verdens land.

Siden Kina har 1,4 milliarder innbyggere og verdens desidert største klimautslipp, får utviklingen her stor betydning for resten av verden. Fortsatt øker Kinas utslipp, men regimet i Beijing lover nå å kutte utslipp fra 2035.

Samtidig satser USAs president Donald Trump for fullt på kull, olje og gass.

– Klimaendringene er den største svindelen verden noensinne er blitt utsatt for, sa Trump i FNs hovedforsamling i september.

Han hevdet også at EU har mistet arbeidsplasser og industri ved å satse på å kutte klimautslipp. Siden 1990 har EU redusert sine utslipp med 37 prosent.

Han minner om at tidligere president Joe Biden fikk vedtatt en storsatsing på fornybar energi og elektrifisering.

– Dét har gått i søppelbøtta nå, sier Andrew.

Men han tror mange andre land vil fortsette å satse på elbiler og solceller – ikke minst fordi de stadig blir billigere.

Siden utslippene fortsatt øker, tror Andrew det blir vanskelige forhold mange steder på kloden i tiårene framover. Været blir mer ekstremt, og i noen deler av verden blir det veldig vanskelig å bo.

– Vi kommer ikke til å utrydde oss selv, men verden blir ikke den samme som den vi vokste opp i, sier Andrew.

Klimatoppmøtet i Belém i Brasil holdes ti år etter at Parisavtalen ble vedtatt på et toppmøte i den franske hovedstaden.

Så langt ser det altså ikke ut som målene i Parisavtalen nås. Ambisjonen her var å holde den globale oppvarmingen under 2 grader – og helst under 1,5 grader.

Noe av forklaringen på taktskiftet er ifølge Andrew en beslutning som ble tatt samtidig som Parisavtalen ble vedtatt.

Ti år senere er sol-, vind- og kjernekraft, varmepumper og elbiler med på å bremse utslippene av klimagasser, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Blant dem som satser hardt på sol- og vindkraft, er EU og Kina. Bare i 2023 installerte Kina flere solcellepaneler enn USA hadde gjort i hele sin historie, ifølge Bloomberg.

Ifølge Robbie Andrew er det vanskelig å si hva følgene blir av USAs snuoperasjon.

(©NTB)