Millioner av amerikanere kan gå uten matpenger fra i morgen

Politikk: Snap (Supplemental Nutrition Assistance Program), populært kalt «food stamps», er en matpengeordning som utbetales til nærmere 42 millioner amerikanere – drøyt 12 prosent av befolkningen. Uten pengene går ikke privatøkonomien opp for de fleste av dem. I gjennomsnitt får mottakerne 187 dollar i måneden. Og 1. november skulle de i utgangspunktet fått neste utbetaling.

Budsjettet til Snap ligger på nærmere 100 milliarder dollar – 1060 milliarder kroner. Det drives av det føderale landbruksdepartementet (USDA) – og blir dermed finansiert gjennom statsbudsjettet, som partiene i Kongressen ikke er enige om. USA har et relativt unikt system der finansieringen av føderalstaten ganske enkelt opphører dersom budsjettet ikke blir vedtatt. Dermed har ikke føderale myndigheter hatt penger siden 1. oktober.

– Nå må vi prioritere hvilke regninger vi kan betale og hvilke som får vente. Mine barn skal ikke være sultne, sier alenemoren Kasey McBlais til CBS. Hun planlegger å utsette strøm- og kredittkortregningene slik at hun har råd til mat.

* 1,4 millioner føderalt ansatte får ikke betalt og har allerede gått glipp av en lønning ettersom det vanligvis går to uker mellom lønninger i USA. Mange av disse jobber nå ubetalt. De skal få betalt når et budsjett til slutt blir vedtatt, men i mellomtiden kommer ingenting inn på konto.

* Det betyr for eksempel at flygeledere, nasjonalparkansatte og kjernekraftinspektører ikke får lønn. Det har allerede ført til store konsekvenser for flytrafikken.

* Torsdag var 6000 avganger forsinket og 1100 innstilt på landsbasis. Og amerikansk flytrafikk går straks i gang med sin travleste årstid – «The holiday season» fra Thanksgiving og over nyttår.

* Føderale skoleordninger, som blant annet barnehageprogrammet Head Start, blir ikke finansiert.

* Landbruksstønader har vært avbrutt i ukevis, et stort problem for en allerede kriserammet næring, men ligger nå an til å bli gjenopptatt.

Men det er likevel Snap-stansen som fryktes av flest amerikanere. Det gjelder ikke bare dem som ikke får tak i mat – også butikkene gruer seg, skriver Reuters.

Walmart, verdens største butikkjede, tar inn en firedel av pengene som deles ut gjennom Snap, rett og slett fordi deres butikker er tilgjengelige i størsteparten av landet og kjent for lave priser. Matprodusenter begynner også å innstille seg på et fall i salget i november. Også for dem er etegildet Thanksgiving i slutten av måneden en av de viktigste periodene.

Om disse avsluttes etter planen 31. desember, kan millioner av amerikanere få kraftig økte kostnader for helseforsikring – som allerede er noe av det dyreste mange amerikanske familier betaler for.

Begge partier forsøker å bruke nedstengingen til egen politisk vinning og skylder på hverandre. Meningsmålinger fra blant andre ABC viser imidlertid at litt flere amerikanere skylder på president Donald Trump og Republikanerne i Kongressen for nedstengingen.

Men det finnes en liten valgteknisk hindring: Det amerikanske Senatet har en velkjent, usedvanlig prosedyre ved navn filibusteren, som tillater at man kan utsette eller stanse avstemninger om nye lovforslag, ganske enkelt ved å sørge for at debatten holdes gående. Filibustere kan stanses, men det krever oppslutning fra 60 av 100 senatorer.

Natt til fredag skrev Trump på Truth Social at han vil ha bort filibusteren. Det ville endret hele arbeidsflyten i Senatet og måten Kongressen gjør avtaler på, skriver AP.

Men det forandrer ikke på at det kommer til å mangle penger på kontoene til 42 millioner amerikanere lørdag.

Statsnedstengingen har en rekke andre konsekvenser, som blant annet NPR har skrevet om:

Andre ordninger fortsetter uavbrutt. Postvesenet er i stor grad selvfinansierende. Pensjonsordninger som Social Security og veteranstønader utbetales som før. Militæret – og føderale paramilitære organisasjoner som innvandringspolitiet Ice – får betalt.

Hvorfor klarer så ikke partiene å bli enige? I korte trekk: Demokratene krever at Republikanerne går med på å forlenge subsidier i helseforsikringsloven Affordable Care Act (ACA), bedre kjent som Obamacare.

Matematikken i Kongressen lyver ikke: Republikanerne har flertall – i begge kamre. 219 av 435 medlemmer av Representantenes hus og 53 av 100 i Senatet tilhører Republikanerne.

(©NTB)