Eksperter: Ytre høyres frammarsj vil forandre europeisk politikk

Politikk: – Det er et politisk skifte på gang i Europa nå, helt utvilsomt. Det kan få stor betydning for hvordan EU og Europa innretter seg. Å tro noe annet er naivt, sier idéhistoriker og Europa-kjenner Tarjei Skirbekk til NTB.

I Brussel nikker Janis Emmanouilidis gjenkjennende til utsagnet. Han leder forskningsarbeidet ved tankesmia European Policy Centre (EPF).

– Dette påvirker allerede EU, sier forskningsdirektøren til NTB.

Felles for mange av disse partiene er inngrodd skepsis til EU. Også hardere lut mot migrasjon og kriminelle og motstand mot klimatiltak er fellesnevnere.

I Frankrike og Tyskland har ytre høyre-partiene Nasjonal samling (RN) og Alternativ for Tyskland (AfD) nå tatt en klar ledelse på målingene.

Nederland går til valg i slutten av oktober, og det største parti på målingene er Geert Wilders ytre høyre-parti Frihetspartiet (VVD).

I Danmark snakker alle nå om Dansk Folkepartis gjeninntreden på den politiske scenen, skriver avisa Politiken, som i en artikkelserie har satt søkelys på høyrebølgen. Og i Sverige, Portugal, Polen og her hjemme i Norge er slike partier nå de nest største.

– Jeg frykter at det er store sjanser for at ytre høyre vil ta makten i flere nøkkelland i EU, sier han og ramser opp Tyskland, Frankrike og Polen.

– Det vil bli en svær utfordring for EU. Det disse partiene har til felles, er jo at de vil uthule EU og overføre mer makt til nasjonalstatene, påpeker han.

– EU som institusjon vil svekkes, og europeiske land – som alle er små i en global kontekst – vil bli mer prisgitt store land, kapital og teknologibedrifter, påpeker Skirbekk.

En uthuling av unionen kan også føre til at autoritære krefter får mer spillerom, mener Emmanouilidis.

– Det som gjør meg mer og mer bekymret, er at vi allerede nå ser at EU ikke er i stand til å ta tak i utfordringer vi står overfor. Og det gir næring til rykter som at «EU ikke gjør noen ting», noe som igjen gir krutt til ytre høyre, og som fører til at viljen til å investere politisk kapital i EU krymper. Det oppstår en ond sirkel, sier Emmanouilidis.

EU-institusjonene prøver å demme opp for høyrebølgen. EU-toppmøtet torsdag er blitt omtalt som EUs første anti-ytre høyre-toppmøte, blant annet fordi søkelyset ble rettet mot hvordan EU kan ta tak i boligmangelen.

– Den massive framgangen av høyreorientert populisme er et fenomen man ser meget sjelden i politikken. Dette er et virkelig transformerende øyeblikk, sier han til Politiken.

NUPI-forsker Øyvind Svendsen mener at EU nå trues innenfra.

– EUs framtid er mer usikker enn på lenge, skriver han i den blodferske boka «Fellesskap i fare».

Svendsen peker på at høyredreiningen, både i medlemslandene og ikke minst i EU-parlamentet, blant annet utfordrer EUs evne til å fatte beslutninger. I stedet blir frontene steilere.

– Det folk helt grunnleggende ønsker seg, er trygghet. Men det har disse partiene ikke greid å innfri, sier han.

Det er særlig to ting som driver folk i armene på ytre høyre-partiene, ifølge Skirbekk: Høy innvandring og dyrtid. Mange fra arbeiderklassen har blitt skubbet ut fra arbeidslivet og over i prekariatet, mens middelklassen har skrumpet inn.

Høy inflasjon, høye energipriser og lav økonomisk vekst forsterker problemene.

– De store partiene ser ikke ut til å ha tatt innover seg alvoret i det som mange mennesker står i, sier Skirbekk.

Oppslutningen om den nye fløyen av høyrepopulistiske og høyrenasjonalistiske partier har aldri vært større i Europa. I dag sitter slike partier ved makten i sju av EUs 27 medlemsland: Italia, Ungarn, Tsjekkia, Belgia, Finland, Slovakia og Kroatia.

Emmanouilidis beskriver utviklingen som en snøball som har begynt å rulle nedover en bratt skråning. Den vil være vanskelig å stoppe.

EU er tuftet på liberale verdier som menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hovedideen er at man i fellesskap kan gjøre mer, for eksempel når det gjelder å få ned klimautslipp.

Den franske populismeforskeren Laurenz Guenther ved Touluse School of Economics mener det man nå er vitne til i Europa, er en såkalt hundreårshendelse.

I fjor ga Tarjei Skirbekk ut boka «Politisk oppbrudd?» om de moderate folkepartienes fall i Europa. Disse partiene, som fram til nå har hatt makten, har spilt fallitt, mener han.

(©NTB)