Nye løfter om hjelp etter fall i militærstøtten til Ukraina
Militærhjelpen til Ukraina falt kraftig i juli og august, ifølge den tyske tenketanken Kiel Institute. Nå lover Nato-landene mer støtte.
Politikk: Kiel Institute følger hjelpen til Ukraina gjennom sin Ukraine Support Tracker.
Tallene viser at finansiell og humanitær hjelp, som i stor grad går gjennom EU-institusjoner, ligger på et stabilt nivå, men at militærhjelpen har falt.
Da USA sluttet å lansere nye hjelpepakker til Ukraina i 2025, trådte europeiske land til og trappet opp hjelpen kraftig. Dermed var det månedlige gjennomsnittet for militærhjelpen i første halvår 2025 høyere enn i perioden 2022–2024 – selv uten amerikanske bidrag. Framdriften klappet imidlertid sammen i juli og august, ifølge Kiel Institute.
I disse månedene lå militærhjelpen til Ukraina 43 prosent under nivået fra første halvår.
– Det som er avgjørende nå, er hvordan tallene utvikler seg i høst, sier han.
Da Natos forsvarsministre samlet seg til møte i Brussel onsdag, var nedgangen i hjelpen et viktig tema. Natos generalsekretær Mark Rutte forsikret at Ukraina skal få mer militær støtte.
– Vi skal sikre at Ukraina forblir i kampen med de beste mulige forutsetninger, sa Rutte.
– Vi ser feil kurve når det gjelder støtten til Ukraina. Den har gått ned. Vi vil se mer innsats for å forbedre og øke den finansielle støtten og militære donasjoner til Ukraina, sa Jonson i forkant av forsvarsministermøtet.
Han sa at Sverige står klar til å gi nye bidrag til det amerikanske initiativet Prioritized Ukraine Requirements List (PURL), som administreres av Nato.
Kiel Institute skriver at mesteparten av militærhjelpen i sommer kom i regi av PURL-ordningen. Nato-sjef Rutte og USAs president Donald Trump fikk ordningen på plass under et møte i juli. Den gjør at Nato kan hente stridsklare våpen fra amerikanske lagre og sende dem til Ukraina, med finansiering fra medlemslandene.
Åtte Nato-land har bidratt til ordningen fram til august – Belgia, Canada, Danmark, Latvia, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland. Totalt er det brukt 1,9 milliarder euro, ifølge instituttets tall.
– Ukraina er avhengig av fortsatt militær og sivil støtte i forsvarskampen mot Russland. Norge går nå sammen med flere andre land i Europa om å bidra til en militær støttepakke som skal sikre høyt prioritert forsvarsmateriell til Ukraina, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.
Norge har tidligere bidratt med 1,5 milliarder kroner til en tilsvarende pakke.
Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur og Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen lovte også bidrag via PURL da de ankom forsvarsministermøtet i Brussel.
– Vi mener det er avgjørende at Ukraina får viktige våpen fra USA, sa Häkkänen.
Pevkur viste til den fjerde PURL-pakken, omtalt som den baltisk-nordiske pakken. Han sa det kan bli endelig enighet om denne allerede onsdag, og at de estiske bidraget blir på rundt 12 millioner dollar.
Fallet forklares delvis med at Ukraina i økende grad er avhengig av leveranser av nyprodusert utstyr, som kan ha lang leveringstid. Forskningsdirektør Christoph Trebesch i Kiel Institute omtaler det likevel som overraskende.
Sveriges forsvarsminister Pål Jonson beklager også utviklingen.
Flere land meldte seg på onsdag, og andre lovte nye bidrag, blant dem Norge. Regjeringen varslet onsdag at det blir på 2 milliarder kroner.
(©NTB)