Spådommer og odds: – Vil aldri gi Nobelprisen i litteratur til den som alle tror vil få den

Kultur og underholdning: En vanlig øvelse foran kunngjøringen, som skjer fra Svenska Akademiens høyborg i Börshuset i Stockholm, er å se på oddsen hos bookmakerne. Men et par dager i forkant var det fortsatt ikke én enkelt favoritt som utpekte seg.

Hos flere bookmakere lå kinesiske Can Xue og Laszlo Krasznahorkai fra Ungarn som sterke kandidater, mens den evige gjengangeren Haruki Murakami fra Japan og rumenske Mircea Cărtărescu også figurerer på mer generelle lister.

Australske Gerald Murnane er et hett navn hos særlig Bettson, i likhet med en annen evig gjenganger på listene, Anne Carson fra Canada. Også Cristina Rivera Garza fra Mexico og indiske Amitav Ghosh ligger høyt oppe.

Hun påpeker at Murnane har vært blant topp tre-favorittene de siste to årene, og Murnane ligger også i 2025 høyt oppe i likhet med Krasznahorkai, og at Murakami «som vanlig» er blant favorittene, mens Can Xue har falt.

Lithub-redaktøren minner om at fjorårets Nobel-vinner, sørkoreanske Han Kang, var en skikkelig outsider – med odds i innspurten på 33 mot 1. (til sammenligning har Carl Frode Tiller og Karl Ove Knausgård odds på mellom 20 og 22 mot 1 ifølge Nicerbets).

For det første: Prisen pleier siden 2018 å veksle mellom menn og kvinner. Vinneren vil ikke være en politisk kontroversiell person, så ingen arabisk/hebraisk/russisk/ukrainsk forfatter på noen år. Prisen flyttes ofte rundt geografisk og språklig fra år til år, og de «hater å gi den til amerikanere».

Sist og viktigst: Svenska Akademien vil aldri gi prisen til den som alle tror vil få den, hevder Montpetit, som mener det var skjebnen til Philip Roth, Vladimir Nabokov og Arthur Miller – og i vår tid Murakami, Karl Ove Knausgård og Margaret Atwood.

Derfor tror ikke Montpetit at Gerald Murnane vil få årets pris. Hun satser i stedet på indiske Amitav Ghosh, som i så fall vil være første indiske forfatter til å få på prisen på over 100 år.

Kanskje kan det gå hans vei til slutt: Vår egen Jon Fosse var ifølge Samlaget med i avisspekulasjonene i ti års tid, han også – før det gikk hele veien i 2023.

Ekspertene som det franske nyhetsbyrået har konsultert, trekker fram den sveitsiske postmodernisten Christian Kracht som et godt tips, sammen med Gerald Murnane og australske Alexis Wright. Kracht beskrives som «en favoritt i litteraturkretser» av Björn Wiman, kulturredaktør i den svenske avisen Dagens Nyheter.

– På årets bokmesse i Göteborg satt mange medlemmer av Svenska Akademien på forreste rad på hans arrangement. Det er vanligvis et sikkert tegn, sier Wiman og hevder det samme skjedde da Elfriede Jelinek vant prisen tilbake i 2004.

Pelle Andersson, forfatter, litteraturkritiker og også forlagssjef i svenske Ordfront, har tro på Joyce Carol Oates, om de 18 medlemmene av Svenska Akademien vil gjøre slik det hevdes de ikke gjør, og se mot en mer kjent kandidat:

– Hun har stått på listene kjempelenge og skulle kunne gjøre prisen aktuell for et bredt publikum igjen.

Selv om alle kan sende inn forslag, er hvem som står på lang- og kortlistene til Akademien, hemmelig i 50 år.

Etter #MeToo-skandalen som rystet Svenska Akademien i 2018, ble mer enn halvparten av de 18 medlemmene, som utnevnes for livstid, byttet ut. Da lovet man å gjøre prisen bredere, både geografisk og språklig, og det førte også til en foreløpig bedre kjønnsbalanse.

* Deles ut av Nobelstiftelsen, mens det er Svenska Akademien, et språklig-litterært vitenskapelig akademi med 18 medlemmer, som bestemmer hvem som får prisen på 11 millioner svenske kroner.

* Rundt 300 forslag er kokt ned til en kandidatliste på 20 navn i april, som i løpet av sommeren er nede i en kortliste på 5 navn. Listene er hemmelige i 50 år. Vinneren må få minst halvparten av stemmene.

* I fjor gikk prisen til sørkoreanske Han Kang for «hennes intensive poetiske prosa, som konfronterer historiens traumer og blottlegger menneskets sårbarhet».

Emily Temple, forfatter og redaktør for det amerikanske nettstedet Literary Hub, har tatt et blikk på årets forfatterfavoritter.

Det kan stemme med en av dogmene til kulturskribenten Mathilde Montpetit, som ifølge svenske Omni har klart å sirkle inn vinneren tre år på rad. Hun skriver på nettstedet The Berliner at det finnes fire regler for å spå hvem som vinner Nobelprisen i litteratur:

– Det er ti år siden folk begynte å snakke om meg som mulig vinner av Nobelprisen. Det er mulig, det er alt jeg kan si. Jeg er tilfreds med ting som de er. Og skulle jeg aldri vinne prisen, vil jeg være tilfreds med at jeg har vært den eneste australske forfatteren – og dem er det mange av – som trekkes fram hvert eneste år. Det er jeg stolt av, sa Murnane i fjor høst til Daily Motion.

– Jeg kan se for meg at prisen går til en europeisk mann – noe Akademien kan gjøre med god samvittighet siden de valgte en ikke-europeisk kvinne i fjor, sier kulturanmelder Lina Kalmteg i Sveriges Radio til AFP.

– Jeg synes at Don DeLillo burde komme på tale. Og Scholastique Mukasonga – jeg tror hun kommer til å få den en dag. Kanskje Salman Rushdie også, sier Chigozie Obioma, den nigerianskfødte, amerikanskbosatte suksessforfatteren, til TT.

Siden Nobelprisen i litteratur ble innstiftet i 1901 har den vært dominert av mannlige, vestlige forfattere. Bare 17 kvinner er blant de tidligere vinnerne, en av dem for øvrig Sigrid Undset (1928). Svært få prisvinnere har skrevet på språk fra Asia eller Midtøsten, og ingen afrikanske språk er representert, ifølge AFP.

* Prisvinneren for 2025 kunngjøres torsdag 9. oktober klokken 13.

(©NTB)