Ekspert om ungdomskrim-bølge: Mye større og mer internasjonalt enn før

Kriminalitet og rettsvesen: – Det som har skjedd i Sverige gjennom mange år, har kommet hit. Det var bare tidsspørsmål før de såkalte tilstandene de har hatt der borte, forflyttet seg over landegrensen, sier tidligere politispaner Johnny Brenna til NTB.

Han har over 20 års erfaring i politiet og jobbet mye med gjengkriminalitet, blant annet da Oslo var preget av et tungt kriminelt miljø på 1990-tallet, med A- og B-gjengen og Young Guns.

Han peker på at disse kriminelle miljøene på den tiden var geografisk forankret innenfor Norge. Mye har endret seg siden den gang, sier han.

– Det er jo litt lettere når røttene befinner seg lokalt. Det vi ser nå, er mye mer internasjonalt. Og de som sitter og styrer dette, sitter jo i Tyrkia. Flere av de sentrale personene befinner seg der eller i andre land, sier Brenna.

– Dette er mye større, mer internasjonalt, mer grenseoverskridende enn tidligere.

– Det er jo en kjent modus i Sverige, med Foxtrot og de andre kriminelle nettverkene der. Det er unge som blir fristet av noen kroner og øre for å gjøre en jobb.

– Man er nødt til å ta det så tidlig som mulig. Jo lenger tid det går, jo vanskeligere, tøffere og større blir oppgaven, mener Brenna.

Det at svensk politi har satt hardt mot hardt og fått stadig flere hjemler for å bekjempe kriminaliteten, kan ha gjort at Norge blir sett på som et lettere land å operere i. Nå blir det helt avgjørende med et godt politisamarbeid over grensene, mener han.

– Vi må få de samme hjemlene som i Sverige og passe oss for at ikke vi sitter med utdaterte verktøy som vi ikke får noe spesielt ut av.

– Det er klart at det er skremmende. Det er en sånn brutalitet og rå kynisme i det, med en vilje til å bruke så unge barn til å utføre så alvorlige oppgaver på vegne av kriminelle nettverk, sier Gerhardsen til NTB.

Hun viser til at barn som har opplevd vold hjemme, har større risiko for å begå vold og kriminalitet.

– Så det å avdekke og stoppe vold mot barn er kanskje noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å hindre ungdomskriminalitet fremover.

Hun mener det er håp for å snu trenden, men at det krever langsiktig arbeid og ikke kortsiktige løsninger:

– Når det er alvorlige tider, så kommer det mye penger til forebygging og andre tiltak. Men det blir kortsiktig, og når det går bedre, så blir pengene borte.

– Så langsiktighet i arbeidet er også avgjørende, sier hun.

Det var en veldig klar beskjed til regjeringen vår om at vi må gjøre mer, understreker barneombudet.

– I debatten om oppfølging av disse barna må vi også huske at dette er barn, som ikke har forutsetninger for å forstå alvoret i det de vikles inn i eller konsekvensen av disse handlingene, sier hun.

– Så når vi snakker om reaksjoner, så handler dette om barn som er ofre for kyniske kriminelle og som trenger hjelp, sier Gerhardsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok torsdag på et europeisk toppmøte i København. Støre ledet et såkalt rundebordsmøte om nye og hybride trusler. Et av temaene han løftet fram, var hvordan man skal få bukt med den voksende og grenseoverskridende ungdomskriminaliteten.

– Dette er nå et felleseuropeisk tema, med stadig yngre lovbrytere som utfører stadig mer alvorlig kriminalitet, med bakmenn i andre land. Det gir behov for et veldig nært politisamarbeid i Europa, sa Støre til NTB.

– Vi kan ikke la politikken komme på etterskudd teknologisk og etterforskningsmessig når det gjelder de miljøene.

Flere saker der unge gutter ned i 13-årsalderen har blitt innbrakt etter grove voldsepisoder, har rystet Norge den siste tiden. Ifølge politiet kan flere av sakene ha forgreininger til internasjonal gjengkriminalitet.

Barneombud Mina Gerhardsen er bekymret for utviklingen med mer kriminalitet blant de yngste.

I sommer kom Riksrevisjonen med sterk kritikk mot myndighetenes forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet. Unge som bryter loven, blir stadig yngre og lovbruddene mer alvorlige, konkluderte rapporten, som pekte på at myndighetene har sviktet.

I statsbudsjettet blir det ifølge NRK satt av 6,5 millioner kroner til å styrke hurtigsporet som skal gjøre at ran, vold og annen kriminalitet begått av personer under 18 år, blir etterforsket raskt og raskt får dom.

(©NTB)