Tegnehanne tok for seg eget kronisk sykt barn i ny tegneserie: – Vanskeligste hittil

Sosiale forhold: Tegneserieboken «Det går bra» skildrer hvordan det er å få barn med kronisk sykdom – for en som etter eget utsagn «prøvde å tilegne seg medlidenheten» som følger med det å være syk.

Sønnen hadde bare vært forkjølet og knapt besøkt legevakten da helsestasjonen tok tak i noe som bekymret dem. Tegnehanne forteller at de som foreldre kjempet imot.

– Vi var nærmest i benektelse i starten.

Og utdyper hvordan tanken på å miste ham «så vond at det et øyeblikk føltes som at det beste ville vært om han aldri hadde eksistert i det hele tatt. Da kunne jeg levd lykkelig uvitende om denne typen kjærlighet og hva det faktisk kan koste».

– Det er basert på vår families historie, ja, sier Hanne Sigbjørnsen om handlingen i «Det går bra», ute denne uken. Sønnen Pip, som han heter mellom permene, har en sjelden, arvelig genfeil. Og handlingen utspiller seg i tiden da han fikk diagnosen.

– Jeg har jo laget selvbiografiske tegneserier siden jeg var 20 år omtrent, så i 15 år nå. Uansett hva jeg går gjennom, ligger det litt i kortene at jeg skal tegne og skrive om det. Men dette var vanskelig – siden det ikke bare handler om meg, men om barnet mitt.

– Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle balansere det. For hvor mye er for utleverende? sier Sigbjørnsen, og medgir at hun har vært veldig i tvil. Samtidig viste det seg «veldig terapeutisk» å skrive og tegne om det, fire år etter at diagnosen traff henne som nevnte spade.

– Jeg følte også på at jeg, da vi sto i disse situasjonene selv – både det å være innlagt på sykehus med barn, og det å vite at man er bærer av en genfeil og vil ha et barn til – lette etter lignende historier. Man vil høre om andre som har stått i det samme, sier hun.

– Da var det mange som privat delte med meg hva de hadde gjort. At de hadde stått i samme situasjon. Men ingen er jo åpne om det. Det er sikkert mye fordi at folk verner om barnas privatliv, samtidig som det å ta abort kan være tabubelagt.

For det viste seg å være et av alternativene når Tegnehanne og mannen ønsket et søsken til Pip: Teste – og ta abort om nestemann også skulle ha genfeilen. Dette skriver og tegner hun om i «Det går bra».

– Det fikk jeg kalde føtter på, så jeg måtte endre det. Fordi jeg var redd for at det kunne bli googlet. At noen skulle finne ut noe som jeg ikke visste.

Hun erklærer at hun målet var å lage «en morsom bok». Og det er den:

Tegnehanne byr på seg selv og møter med alt fra psykolog (en suveren scene der han leser fra forrige times notater «Hanne ringte en gang 113 fordi sønnen hennes så litt rar ut i ansiktet»), hun skildrer sinnet hun opplevde fordi hun synes sønnens sykdom var urettferdig, og hvordan hun brukte et par timer daglig på å søke i medisinske databaser.

– Man får et annet perspektiv på det å være pasient, og på å være sykepleier. Man ser liksom hvor mye de små tingene betyr, når man blir hørt om dem. På sykehus havner man fort i et tannhjul, selv om det ikke alltid passer deg, eller du er et dårlig sted, sier hun:

– Da hjelper det så mye hvis du får en liten pause, eller hvis noen viser forståelse.

– Han er fem år og tror han er sentrum av universet, så han synes det er helt naturlig at alle bryr seg om hva han gjør, smiler hun litt.

Voksnes reaksjoner har hun erfart via Instagram, og der er brorparten positive til at hun deler. Men det har også vanket negative reaksjoner på at hun ikke burde utlevere egne barn, forteller hun NTB.

– Du angrer ikke?

– Ikke enda, men boken har jo ikke kommet ut ennå, så man vet jo aldri hva slags reaksjoner man får da!

«Da det viste seg at sykdommen jeg gikk rundt og bar på ikke skulle ramme meg selv, men min bitte lille sønn, slo det meg som en spade mot hodet», skriver hun i innledningen.

Hun kaller det «tung materie» å lage noe som er ekte samtidig som det skulle være morsomt.

Selv googlet Sigbjørnsen som besatt da legene for fire år siden begynte å lande på en diagnose. Hun begynte også å dele litt på Instagram-kontoen sin.

De voksne som dukker opp i bøkene til Tegnehanne, kan hun lettere anonymisere. Det har hun også prøvd så langt det går med barna: Hun har omhyggelig gjennomgått alt hun har skrevet og tegnet, så selve diagnosen ikke røpes på noe vis. Barna fikk først hennes etternavn.

Som tidligere sykepleier forteller hun ærlig og humoristisk om hvordan det er å være på «den andre siden».

Hanne Sigbjørnsen har forklart for eldstemann at boken handler om da de var på sykehus da han var liten. Tross alt handlet forrige bok, «Bare vent», om graviditeten.

(©NTB)