Karikaturstriden som aldri tok slutt

Religion og livssyn: En rekke europeiske aviser, også norske, fulgte etter Jyllands-Posten og trykket karikaturtegningene, mens andre gikk hardt ut mot dem som gjorde det.

Flere steder kom det til opptøyer, og i Syrias hovedstad Damaskus ble Norges og Danmarks ambassader stormet og satt fyr på.

I ettertid kom det fram at protestene langt fra var spontane, men ledd i en nøye regissert kampanje der blant andre Egypts daværende president Hosni Mubarak og ytterliggående sunniledere i flere land trakk i trådene.

Journalisten og forfatteren Odd Isungset kom nylig med boka «Dei fordømte karikaturene» der han går hardt ut mot dem som kritiserte norske aviser for å trykke karikaturtegningene.

Selv om Selbekk med sin kritikk av islamske fundamentalister for mange framsto som ytringsfrihetens fanebærer, medga han samtidig at Magazinet ikke ville trykke tegninger som kristne kunne finne støtende.

– Men denne saken handler om en spesiell situasjon der ytringsfriheten er under press. Og der pressen viser en servilitet overfor islam, sa han i et intervju.

– Trolig har han oppnådd akkurat det han ville: Fornærme flest mulig muslimer, gi ny ammunisjon til alle som ønsker å nøre opp under intoleranse og hat, og samtidig være trygg på at alle som er engasjert i ytringsfrihetsspørsmål, vil forsvare hans rett. Hvilket vi også gjør, skrev han.

– Dypt urettferdig overfor Vebjørn, og noe som jeg har angret på siden, sier Jensen i dag i et intervju med Journalisten.

– Jeg skylder Vebjørn Selbekk en uforbeholden unnskyldning. Han utviste stort mot med betydelige personlige omkostninger, og fortjente ikke på noen måte min kritikk, skriver Holt i et innlegg på Facebook.

– Jeg er oppriktig lei meg for at jeg kunne ta så feil, legger hun til.

Han har blant annet fått innsyn i hundrevis av dokumenter fra Utenriksdepartementet og tegner et bilde av en kampanje der religiøse og politiske makthavere i Egypt, Syria, Iran og Qatar utnyttet karikaturstriden til egne formål.

Blant dem som raskt skjønte at karikaturtegningene i europeiske aviser kunne utnyttes, var Egypts daværende president Hosni Mubarak, påpeker Isungset.

– Arbeidsgruppa med fundamentalistiske imamer begynte å gå på hemmelige møter med den egyptiske ambassaden, og det endte med at Egypt betalte og organiserte delegasjonsreiser til Midtøsten, forteller Isungset i et intervju med Journalisten.

En av de danske imamene, Ahmed Akkari, angrer i dag og forteller i boka om sine hemmelige møter med Hamas og Hizbollah.

– Det framsto helt misforstått da kirkelige stemmer uttalte at et angrep på én trosretning, var det samme som et angrep på alle trosretninger, sier han i et intervju med Vårt Land.

– Dette handlet ikke om trosfrihet, det handler om at man solidariserte seg med fundamentalistiske regimer, sier Isungset.

– Det var kompetanse og ikke naivitet som lå til grunn for vår reaksjon, skriver han.

– Nettopp fordi vi visste hva makthavere kunne bruke denne publiseringen til, var det nødvendig som en kirkelig organisasjonen å ta tydelig avstand fra publiseringen av karikaturene, mener Sommerfeldt.

– I uttalelsene våre støttet vi ytringsfriheten, men påpekte at karikaturene representerte en ytring som såret mange muslimer, fastholder han.

Washington Posts mangeårige karikaturtegner Ann Telnaes sluttet tidligere i år i protest fordi redaksjonsledelsen nekter å trykke en tegning av avisas eier Jeff Bezos som kneler foran president Donald Trump.

Det hvite hus protesterte også kraftig da satireserien South Park i sommer framstilte Trump med mikropenis, og Trump har den siste tiden langet ut mot flere av USAs mest kjente talkshow-verter som har drevet gjøn med ham.

Trusler om milliardsøksmål har fått nervøse TV-stasjoner til å ta flere av lufta, og debatten om ytringsfrihet raser i USA.

– Det kan både såre som en piskesnert og si mer enn tusen ord. Tradisjonelt har derfor kloke mennesker som utsettes for slikt, forsøkt å le med og si at det er en ære å bli utsatt for intelligent, humoristisk kritikk, påpeker NIM.

Kritikken i Norge var særlig rettet mot den lille kristne avisa Magazinet og deres daværende redaktør Vebjørn Selbekk.

Arne Jensen, som da var assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, omtalte i en kronikk i Aftenposten Selbekk som «ekstremistredaktør» og stilte spørsmål ved hans motiver.

Forfatteren og tidligere justisminister Anne Holt var blant mange samfunnsdebattanter som gikk hardt ut mot Selbekk, noe også hun i dag angrer på.

Norske medier og kommentatorer forsto ikke hva som lå bak de voldsomme protestene i Midtøsten mot publiseringen av Muhammed-karikaturene, mener Isungset.

Enkelte danske imamer var også sentrale, og turnerte blant annet i Midtøsten og viste fram flere tegninger som aldri hadde stått på trykk, skriver han i boka.

Isungset kritiserer også Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig råd for at de så sterkt tok avstand fra publiseringen av Muhammed-karikaturer.

Daværende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og senere biskop Atle Sommerfeldt avviser kritikken i et innlegg i samme avis.

Karikaturtegninger har alltid vakt harme og gitt næring til debatt om ytringsfrihetens grenser.

Muntlige, skriftlige og ikke-verbale ytringer – slik som karikaturtegninger eller satiriske sanger eller sketsjer – er ytringsfrihet satt på spissen og vernet i henhold til internasjonale konvensjoner og norsk lov, påpeker Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

(©NTB)