Bjørn Sundquist senker Blücher i nytt drama: – En myte at det lages så mange krigsfilmer

Krig og konflikter: – Det sies at det lages så veldig mange krigsfilmer, men det gjør jo egentlig ikke det. Det er blitt en myte. Vi er den eneste i år, og i fjor var det én eller to. Dette er dessuten en mer stille krigsfilm – en krigsfilm med innestemme, sier Sundquist til NTB.

Han spiller obersten som på egen hånd tok beslutningen om å åpne ild mot det tyske krigsskipet Blücher, som ble senket ved Oscarsborg i Oslofjorden 9. april 1940. Senkingen førte til en forsinkelse på den tyske okkupasjonen, noe som ga regjering og kongehus tid til å evakuere.

34 år gamle Daniel Fahre, som blant annet står bak NRK-suksessen «Rådebank», har regien. Ifølge Sundquist fant de to umiddelbart kjemien.

– Fra første øyeblikk fant vi en bølgelengde, nesten som et gammelt ektepar som ikke trenger å si så mye. Jeg kan starte en setning som Daniel fullfører, eller omvendt. På opptak er det nok å se på hverandre: «Et take til?». Den kjemien er veldig viktig for meg, sier Sundquist.

– Jeg trengte noen som kunne formidle det indre trykket. Bjørn er flink til å tro så mye på omstendighetene inni seg at det skinner gjennom øynene og ansiktet. Det var viktig, siden oberst Eriksen sto overfor et umulig valg, sier Fahre til NTB.

Det var også viktig for ham å ha en fra Nord-Norge i rollen ettersom oberst Eriksen var fra Moskenes i Lofoten.

– Eriksen skal ha snakket en utvannet nordnorsk dialekt ettersom han flyttet til Oslo som 12–13-åring. Det er noe episk i at han vokste opp på et fiskevær i havgapet og endte opp som Norges redningsmann, sier Fahre.

Dessuten var det viktig å understreke karakterens outsider-preg, sier Fahre og viser til at det ikke var lett å være nordnorsk så langt sør på den tiden.

– Det har jeg selv erfart, supplerer Sundquist.

– Ja, det gir noe voldsomt. Jeg vet at jeg står der hvor oberst Eriksen i virkeligheten har stått, og sier de samme tingene, det er veldig spesielt, sier Sundquist.

Den unge regissøren var temmelig nervøs da Sundquist skulle få se den ferdige filmen for første gang, forklarer 77-åringen.

– Jeg er nemlig veldig selvkritisk, kanskje ikke til det sykelige, men veldig fort misfornøyd. Men da jeg så denne, tenkte jeg: «Oi, ok, jeg er klippet sammen til å bli bra». Men ikke bare dét, jeg følte at dette var et ærlig stykke arbeid som jeg står ved. Og filmen var jævlig fint fotografert. Daniel forteller en dyp historie på film, og jeg ble så begeistret etter at jeg så den at jeg måtte sende melding til ham og skrive at «Dette er en bra film».

– Det satte jeg veldig pris på, spesielt fordi Bjørn hadde sagt ifra ganske tidlig at «æ hate alt æ gjør», ler Fahre.

– Det går veldig bra med filmene som lages, svarer han med vekt på siste ord.

– Pang pang, supplerer Sundquist og nikker anerkjennende når Fahre fortsetter:

– Jeg er veldig glad vi fikk spilt inn «Blücher» i Norge og skapt arbeidsplasser. Det er morsomt – men samtidig et paradoks – at norsk film gjør det bra på festivaler, besøkstall og kunstnerisk kvalitet, mens statistikk viser at nesten halvparten av alle norske filmarbeidere har vurdert å slutte det siste året. Jeg håper det skjer noe med filmpolitikken som bedrer kårene.

– Da vi lagde «Rådebank», var det en dramaboom. Det at en uerfaren regissør fikk lov til å lage drama, hadde kanskje ikke gått i dag. Det var en slags gullalder for bare noen få år siden, men den bobla har liksom sprukket. Nå møter jeg masse flinke folk som ikke har hatt jobb på et år, det er ganske trist.

Fahre har ønsket å lage en film om Blücher siden han var åtte år gammel. Og det har aldri vært snakk om noen andre enn nettopp Sundquist i hovedrollen.

De filmet mange ulike versjoner av oberstens ikoniske replikk «Visst fanden skal der skytes med skarpt!», og Sundquist sier det var inspirerende å filme der de faktiske begivenhetene skjedde.

Da filmen – som er 34-åringens første spillefilm – ble snekret sammen i klipperommet, satt Joakim Trier vegg i vegg og klipte sin nye film «Affeksjonsverdi». NTB spør Fahre om hva han synes om tilstanden til norsk film for tiden.

(©NTB)