Rapport: Forbudte klasevåpen krever fortsatt mange liv

Krig og konflikter: 112 land i verden har ratifisert konvensjonen som forbyr all produksjon, lagring og bruk av klaseammunisjon. Norge var en sterk pådriver for forbudet, som trådte i kraft i 2010.

Russland og Ukraina har ikke sluttet opp om konvensjonen, og begge land har benyttet klaseammunisjon i krigen, går det fram av rapporten Cluster Munition Monitor 2025.

Russland har både benyttet gamle og nyutviklede klasevåpen i krigen, og Ukraina mottok mellom juli 2023 og oktober 2024 minst sju forsendelser av slike våpen fra USA. Heller ikke amerikanerne har sluttet opp om det internasjonale forbudet.

Minst 1200 sivile er drept eller såret av slike våpen i Ukraina siden den russiske invasjonen i februar 2022, de fleste i løpet av det første året av krigen.

Det reelle antallet ofre i Ukraina er trolig langt høyere ettersom rapporten ikke inkluderer militære tap.

På verdensbasis ble det i fjor registrert 314 tilfeller der slike våpen ble brukt, og minst 193 av dem var i Ukraina.

Også i Myanmar og Syria ble det registrert angrep med klasevåpen i fjor, og ingen av disse landet har sluttet seg til konvensjonen.

Det ble også registrert sivile ofre for slike våpen i Afghanistan, Irak, Laos, Libanon, Mauritania og Jemen.

Det er Brasil, Kina, Egypt, Hellas, India, Iran, Israel, Nord-Korea, Sør-Korea, Myanmar, Pakistan, Polen, Romania, Russland, Singapore, Tyrkia og USA. Ingen av dem har undertegnet konvensjonen.

Litauen ble i mars i år også det første landet noensinne til å trekke seg fra konvensjonen, med henvisning til at de føler seg truet av Russland.

Litauen har også varslet at de trekker seg fra den internasjonale konvensjonen som forbyr bruk av antipersonellminer. Det samme har Polen, Latvia, Estland og Finland gjort.

– Det undergraver normen som konvensjonen har skapt, med katastrofale følger for folkerettens beskyttelse av sivile, sier hun.

– Vi har allerede sett hvilken innvirkning denne beslutningen har hatt på avtalen om mineforbud, og stater bør være ekstremt på vakt mot en større dominoeffekt, sier Gabelnick.

Ingen av landene som har ratifisert konvensjonen om forbud mot produksjon, lagring, salg og bruk av klaseammunisjon, har benyttet slike våpen siden forbudet trådte i kraft.

Landene har derimot ødelagt 1,49 millioner klasevåpen og 179 sprengladninger til bruk i slike våpen, går det fram av rapporten.

Udetonerte sprengladninger fra klasevåpen kan bli liggende i mange år etter at krigshandlinger er over, og de blir ofte utløst av sivile som får revet av seg armer eller bein.

Det antas at slike ueksploderte sprengladninger i dag er å finne på bakken i minst 29 land.

Barn er spesielt utsatt for klasebomber fordi de blir nysgjerrige på de små og til tider fargerike gjenstandene som ligger på bakken.

42 prosent av ofrene for slike våpen i 2024 var barn, går det fram av rapporten.

Ifølge rapporten har Russland benyttet slike våpen «i stor utstrekning», men også Ukraina har brukt dem. Ifølge Moskva har ukrainerne også benyttet dem inne på russisk territorium.

17 land produserer fortsatt klasevåpen, eller forbeholder seg retten til å gjøre det.

Tamar Gabelnick, som leder Cluster Munition Coalition, er sterkt kritisk til Litauens beslutning om å trekke seg fra forbudet mot klasevåpen.

Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut titalls eller hundrevis av mindre sprengladninger over et større område.

(©NTB)