Manshaus i retten: Begikk angrepet en uke etter å ha lest Brenton Tarrants manifest

Krig og konflikter: Manshaus ble i 2020 dømt for drap og terror. Han ble dømt som tilregnelig, men en ny sakkyndigrapport førte i fjor til at saken ble gjenopptatt. I den nye rettssaken er det hvorvidt han var tilregnelig eller psykisk syk som ligger på bordet.

Manshaus inntok vitneboksen i rettens første dag. Han har langt krøllete hår gredd bakover, briller, hvit T-skjorte og grå hettegenser. Han smilte og håndhilste på partene i retten.

– Det er grusomt, det jeg har gjort, og egentlig helt utilgivelig, innledet Manshaus fra vitneboksen.

– Jeg vet at den personen var meg, og at det var jeg som har gjort det, men det føles ikke sånn, sa han og sa at han skulle ønske alt var ugjort.

På et tidspunkt lastet han ned en app som skulle hjelpe å komme i kontakt med romvesener. Blant annet trodde han det ville komme et nær forestående romvesenangrep i regi av myndighetene. Da angrepet ikke kom, slo han seg til ro med at det kanskje ikke fantes romvesener likevel.

Han forklarte om hvordan han fortsatte å søke rundt på nettet fra gutterommet, fram til at kom over chattenettstedet 4chan.

– Jeg skjønner ikke hvordan det skjedde, men av en eller annen grunn satt de propagandavideoene seg fast i meg. Jeg ble sjokkert og skremt, sa Manshaus i vitneboksen.

– Jeg hadde allerede vinglet mellom interessefelt. Så satt jeg i senga og tenkte: Shit, er det dette det har kommet til. Er jeg nazist?

– Da jeg leste den, falt verden min bare sammen. Alt av fremtidsplaner ble helt ubetydelig, forklarte han.

– Jeg fikk en følelse av at det han skrev i manifestet, det sa han til meg, sa han og forklarte en brå trang til å begå et terrorangrep. Det hastet veldig å få gjennomført noe, forklarte han.

– Med én gang ideen kom over meg, steg pulsen og jeg fikk hjertebank. Det var som om det ikke lenger var opp til meg å velge. Veien var lagt opp, jeg var nødt til å bare gå veien, sa han.

– Jeg fikk ikke sove, klarte ikke å innta mat, bare kastet opp igjen.

Mens han forklarte seg i vitneboksen om drapet, hadde han hodet hvilende i den ene hånden og tok lange pauser. På et tidspunkt brøt han delvis sammen og slet med å fortsette forklaringen:

– Det er jævlig vondt. Jeg tenker at hvis hun ikke hadde hjemme den dagen, så hadde hun faen meg levd i dag. Det er ikke i mitt vesen å gjøre folk vondt, helt fra jeg var liten, sa han gråtkvalt.

– Jeg tenkte at hun måtte dø raskest mulig. Hvis ikke tenkte jeg at høyreekstreme revolusjonære kom til å gå etter familien min og drepe dem.

– Men det var heldigvis ikke så mange der, jeg ante ikke helt når de var der eller ikke, sa han før han fortalte om basketaket med de tre som overmannet ham inne i moskeen.

Han forklarte om pågripelsen og hvordan han tenkte i tiden etterpå.

– Når jeg satt på politikammeret så tenkte jeg at: Nå er folk ute i gatene i en rasekrig. Nå reiser alle seg opp for å slåss, det var ideen i hodet mitt på det tidspunktet.

I Ila fengsel fortsatte denne tankegangen, forklarte han:

– Der er det tunge ståldører og lange korridorer hvor lyden bærer. Når innsatte er sure, slår de og sparker i dørene så det blir vanvittige smell. Da tenkte jeg at: Nå fyrer folk av våpen i korridorene.

– Jeg tenkte at jeg kom til å bli frigjort av høyreekstreme revolusjonære terrorister. Det tenkte jeg også i tingretten, ett år senere.

– At han ble alvorlig syk i 2023, er på det rene. Men dere skal vurdere om han også var psykotisk på gjerningstidspunktet. Det er det som er det helt avgjørende, sa aktor Trude Antonsen i sitt innledningsforedrag.

Hun argumenterte for at grusomme handlinger ofte skal bortforklares med at man var alvorlig syk.

– Selv om man har avvikende meninger og ekstreme synspunkter, betyr ikke dette i seg selv at man er psykotisk eller utilregnelig.

– Man kan ha syke meninger, men er man da utilregnelig, spurte aktor.

– Jeg argumenterte i 2020-rettssaken for at det var betydelig tvil om hans tilregnelighet. Det var han ikke enig i da. Han mente han var frisk og tilregnelig, sa Fries.

– Nå står vi i en annen sak. Han har et annet syn på det nå.

I den forrige rettssaken hadde ikke Manshaus samtykket til innhenting av helsedokumenter. Det er blant mange nye bevis som forsvareren skal legge fram i denne rettssaken.

– Manshaus vil denne gangen fortelle om helt andre ting enn han gjorde da han sto fast på at han var frisk, sa Fries.

Rettssaken skal vare fram til 26. september.

Han fortalte i detalj om stadig skiftende og altoppslukende interesser i ungdomsårene. Etter å ha vært en flittig student, falt han av etter noen måneder og oppsøkte nettet hvor han leste konspirasjonsteorier. Én periode var han overbevist om at det fantes ufoer og romvesener.

Han fortalte om hvordan han stadig ble mer isolert og radikalisert i perioden han gikk på folkehøyskole. Etter sommeren 2019 følte han seg deprimert og uten konkrete fremtidsplaner. En drøy uke før ugjerningene lastet han ned manifestet til New Zealand-terrorist Brenton Tarrant, som tok livet av over 50 personer i moskéangrep i mars 2019.

Midt i tankene om å drepe muslimer, dukket også tanken opp om å drepe stesøsteren, 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, som var adoptert fra Kina. Han gikk inn på rommet hennes i barndomshjemmet og skjøt henne fire ganger med farens rifle.

Så fortalte han, fortsatt preget, om hvordan han deretter kjørte til Al Noor-moskeen i Bærum der målet var å drepe så mange muslimer som mulig.

Manshaus var vinteren 2023 innlagt på Dikemark sykehus med alvorlige psykoselidelser. Han ble utskrevet etter noen måneder og soner nå forvaringsdommen sin i Ila fengsel.

Manshaus tar i dag avstand fra de høyreekstreme holdningene. Manshaus’ forsvarer pekte i sitt innledningsforedrag på at det er én vesentlig forskjell på den forrige rettssaken og denne:

(©NTB)