USAs eldste moské tar imot nyankomne muslimer i Midtvesten

Politikk: Her er etterkommerne av de libanesiske immigrantene som bygde «Mother Mosque» for nesten hundre år siden. De er i ferd med å definere hva det kan bety å være både muslim og amerikaner.

De gjør det sammen med nyankomne fra Afghanistan, Øst-Afrika og andre deler av verden. Det skjer samtidig som økende konflikter i Midtøsten gir ny næring til debatten om innvandring og islam i USA.

– De kom alle fra ingenting … så de ville gi noe tilbake, sier Smejkal om familier som hennes egen, som ankom rundt forrige århundreskifte.

– Det er derfor jeg er så vennlig med dem som kommer inn fra Somalia, Kongo, Sudan og Afghanistan. Jeg aner ikke hva de har forlatt, hva de tenker når de trer inn i moskeen, sier hun.

– Du kan være en muslim som praktiserer troen din og likevel sameksistere med alle rundt deg, sier Hassan Igram.

Han er styreleder for senteret og deler både fornavn og etternavn med sin bestefar og Smejkals bestefar – to søskenbarn som kom til Iowa som unge gutter på 1910-tallet.

På 1920-tallet samlet muslimske kvinner inn penger gjennom kakesalg og middager for å bygge det som ble kalt «Moslem Temple».

– Vi ble ikke oppdratt veldig strengt religiøst. De var her for å bli en del av det amerikanske samfunnet, sier Anace Aossey.

Smejkals beste venninne var katolikk, og hennes far hadde alltid oksepølser i kjøleskapet av hensyn til muslimenes forbud mot svinekjøtt. Smejkals far sørget på sin side for at det alltid var fisk på menyen på fredager.

– Arabisk-talende muslimer var en del av de samme historiene som former vår forståelse av hva Midtvesten er og hvilke verdier som finnes her, sier professor Edward E. Curtis IV ved Indiana University.

En ny innvandringslov i 1965 førte til at antall muslimer i Midtvesten vokste kraftig. Da fjernet USA kvotene som hadde blokkert ankomster fra store deler av verden siden midten av 1920-tallet.

Samtidig har daglig kontakt mellom muslimer og naboene deres vært en beskyttelse mot fordommer, ifølge imamen ved Mother Mosque, palestinsk-amerikanske Taha Tawil.

Bosniske muslimer forteller om lignende erfaringer nær Des Moines, der et nytt moské- og kultursenter til flere millioner dollar åpner snart.

– Naboene våre har vært fantastiske, inkludert bøndene vi kjøpte tomten av, sier kasserer Moren Blazevic og legger til:

– Nå er vi endelig iowanere.

Etter å ha strevd med «kultursjokk» og språkbarrierer, er de blitt naturaliserte amerikanske statsborgere. Han er i dag leder for flyktningressurser i en ideell organisasjon grunnlagt av katolske nonner.

Anace Aossey er etterkommer av de første muslimske innvandrerne.

– Min historie er den amerikanske historien. Det er ikke den islamske historien, sier hun.

Ved inngangen ønsker Fatima Igram Smejkal de troende velkommen med et «salaam». Hun bærer en svart drakt med gullbroderi mens de troende haster inn til fredagsbønn i Islamic Center of Cedar Rapids. Familien hennes var blant dem som i 1934 åpnet det som regnes som den første moskeen bygget som gudshus for muslimer i USA.

Moskeen de samles i nå, ble reist på 70-tallet da «Mother Mosque» ble for liten. Nå er også dette bygget for lite. Flere hundre femtegenerasjons muslimer fra Iowa, nyankomne flyktninger og migranter ber side om side på tepper som rulles ut over basketballbanen i gymsalen.

Titusener av unge kristne og muslimske menn slo seg ned i voksende byer i Midtvesten. De hadde flyktet fra Det osmanske riket, ofte med bare en bibel eller en koran i bagasjen. Mange livnærte seg ved å selge varer direkte til gårdsfolk, senere kjøpte de hest og kjerre og åpnet dagligvarebutikker.

I Cedar Rapids opplevde innvandrerne en gjensidig aksept, styrket gjennom gudshus og vennskap mellom amerikanskfødte barn og deres ikke-muslimske naboer.

Etter terrorangrepene 11. september 2001 blusset mistilliten opp, ifølge Ako Abdul-Samad. Han er afroamerikaner og representerte Des Moines i Iowas delstatsforsamling i nærmere 20 år. Da han første gang stilte til valg, fryktet han at det å være muslim ville hindre ham i å bli valgt. Men velgerne ga ham fornyet tillit gang på gang.

Faroz Waziri spøker med at han og kona Mena kanskje var de første afghanerne i byen da de kom på midten av 2010-tallet. De hadde et spesielt visum for dem som hadde arbeidet for USAs væpnede styrker i utlandet.

(©NTB)