Rødt vil ha «tuttifrutti-samarbeid» på venstresiden: – Harmonisk og smaksrikt

Politikk: – Rødt mener det trengs en samarbeidsavtale som forplikter flertallet til venstre, for å få ned forskjellene og styrke velferden, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

Hun og partifelle Mímir Kristjánsson snakker med NTB fra Stavanger, der partiene på venstresiden tidligere har hatt makt gjennom en bred koalisjon.

Og det er ingen grunn til at dette ikke skal fungere på nasjonalt nivå, til tross for advarsler fra Høyre-leder Erna Solberg om «tuttifrutti-kaos» på venstresiden, mener de to Rødt-politikerne.

Tidligere i august sa hun til Nettavisen at «tuttifrutti-flertallet» ikke var et styringsdyktig alternativ for Norge på grunn av store forskjeller partiene mellom. Dette uttrykket har Rødt nå trykket til brystet.

– Jeg ser på tuttifrutti-samarbeidet som et harmonisk og smaksrikt fellesskap som de aller fleste liker å ha på isen sin, sier Kristjánsson.

Det var navnet på koalisjonen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt, MDG og Folkeaksjonen nei til mer bompenger, som styrte Stavanger mellom 2019 og 2023.

– Erfaringen fra Stavanger var at det gikk veldig fint, og vi fikk til blant annet gratis skolemat, gratis buss og billigere tannhelse, sier Kristjánsson, og legger til at det også da kom advarsler fra Høyre om kaos.

Men kaos, det er det heller høyresiden som står for, mener de to Rødt-politikerne.

– Hele denne valgkampen har Listhaug og Solberg prøvd å advare mot det livsfarlige kaoset på venstresiden, og da særlig mot Rødt. Men velgerne tror ikke på dette her, sier Kristjánsson.

I NRKs seneste supermåling får Rødt 6,4 prosent, og er det tredje største partiet på venstresiden – bak Arbeiderpartiet og SV.

Men de andre partiene har ikke nødvendigvis stilt seg like positive som Rødt til et mulig bredt samarbeid på venstresiden.

– Før valget er de kanskje veldig opptatt av å lukke dører både til Rødt og MDG, men jeg tror at hvis Jonas Gahr Støre trenger å samarbeide med Rødt for å få gjennom et budsjett, eller for å være statsminister i Norge, tipper jeg at han blir veldig mye mer samarbeidsvillig når den situasjonen oppstår etter valget, sier Kristjánsson.

– Ja, det er selvfølgelig riktig. Men vi er enige om veldig mange ting også. Det er de tingene vi prøver å samles om, da, svarer Kristjánsson.

– I første omgang er det en samarbeidsavtale. Det er en mer realistisk konstatering av situasjonen med tanke på størrelsesforholdene og for så vidt også hva Arbeiderpartiet og andre selv har sagt. Men vi kan diskutere alle måter å samarbeide på, sier Kristjánsson.

Valget i 2021 var første gang Rødt kom seg over sperregrensen.

– Dette valget kan også bli historisk ved at Rødt for første gang blir uunnværlig for flertallet. Da er jo det norske folkestyret sånn at alle velgere som trengs for å skape flertall, må få gjennomslag for viktige saker. Og vi godtar ikke at det største partiet skal bestemme, fordi sånn fungerer ikke et folkestyre, sier Martinussen.

– Det er flertallet som skal bestemme.

– Vi er veldig godt forberedt og veldig bevisst på den makta vi kommer til å få hvis vi blir så store at de ikke kan komme utenom oss. Vi har vært tydelige på hva vi kommer til å prioritere. Ingen partier kan forvente å få hele programmet sitt gjennomført, sier Martinussen til NTB.

De to Rødt-toppene viser til Stavangerplattformen som et bevis på at det går bra å samarbeide bredt på venstresiden.

Målet er ifølge de to at Rødt skal bli så stort at det ikke er mulig å komme utenom når det skal forhandles om makt etter valget 8. september.

(©NTB)