Trump vil være fredsbygger, men lykkes han?

Politikk: En nærmere titt på de seks krigene Trump mener å ha avsluttet, viser at det enten ikke var krig, at det kun er inngått avtale om midlertidig våpenhvile, at andre aktører var vel så viktige som USA, eller at det fortsatt kriges.

Trump er på langt nær den effektive fredsskaperen og brobyggeren som han hevder å være, sier USA-kjenner Jan Arild Snoen.

– Trump tror at dype konflikter kan løses gjennom «handelstransaksjoner» der han kan bruke USAs makt til å presse partene til enighet. Men han forstår lite av den lange historien bak krigene, og avtalene blir fort overfladiske og ustabile, sier han til NTB.

– Vellykket fredsarbeid krever dyp innsikt og tålmodighet, noe Trump mangler, sier Snoen.

– Jeg klarte å få dem sammen og til å godta en avtale. Ikke bare det, USA får store mineralrettigheter fra Kongo, sa Trump.

Rwanda støtter ifølge FN-eksperter og USA M23-militsen i Øst-Kongo, der konflikten langt fra er over.

Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter ble minst 319 sivile drept i M23-angrep bare i juli, og ukentlig kommer det nye rapporter drap og massakrer.

– Det er fred, enn så lenge, takket være at jeg grep inn, skrev han på Truth Social.

De to landene har rett nok lenge ligget i strid om vannrettigheter, men krig har det ikke vært og forsøk på å få til en avtale har ifølge Egypt strandet.

– Tolv år med forhandlinger har ikke gitt noen konkrete resultater, sa Egypts utenriksminister Badr Abdelatty i en TV-tale i juli.

Etiopia anklager ifølge afrikanews USA for å ha bidratt til å øke konfliktnivået med sin støtte til Egypts president, kuppgeneralen Abdel Fattah al-Sisi.

– Jeg fikk en slutt på krigen, sa Trump, som la til at han dermed også sørget for å avverge en mulig atomkrig.

Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar avviste ifølge Times of India helt at Trump og USA spilte noen rolle i forhandlingene som ledet til våpenhvile.

En varig løsning på konflikten om Kashmir, som Pakistan og India har kranglet om siden delingen av India i 1947, er heller ikke i sikte.

Etter fire dager lyktes Malaysias statsminister Anwar Ibrahim å mekle fram en våpenhvile.

Trump opplyste på Truth Social at han hadde snakket med lederne i Kambodsja og Thailand og gjort det klart at de kunne se langt etter en handelsavtale med USA dersom de ikke gikk med på våpenhvile.

Eksperter påpeker overfor The New York Times at grensa mellom Thailand og Kambodsja har vært stridstema helt siden den ble trukket opp av den franske kolonimakten for over 100 år siden, og at konflikten langt fra er løst.

– Jeg vil ikke at de skal gjøre det, for det vil ødelegge, sa Trump ifølge CNN få timer før angrepet, med henvisning til USAs forsøk på å få Iran med på en ny atomavtale.

Iran svarte med å angripe Israel med droner og raketter, og 21. juni bombet USA en rekke mål i Iran. To dager senere kunngjorde Trump våpenhvile, men noen fredsavtale er ikke inngått.

Trump sier for øvrig at han ikke er interessert i våpenhviler, bare fredsavtaler.

– Dette er tøv. Trump skrøt selv av «våpenhvilen» mellom India og Pakistan, og av at hans bombing av Iran hadde ført til «våpenhvile», konstaterer Snoen på Substack.

Det samme ordet benyttet Trump etter striden mellom Thailand og Kambodsja, påpeker han.

– De var i ferd med å innlede en storkrig, men vi stanset det, sa han.

Serbias president Aleksandar Vucic stilte seg ifølge avisa Gazeta Express helt uforstående til uttalelsen.

– Vi har ikke innkalt soldater, vi har ikke flyttet på krigsmateriell, og det har heller ikke falt oss inn å gjøre det, sa han.

Kosovos president Vjosa Osmani ga derimot ifølge samme avis Trump rett, men faktasjekkere som Wral News og Politifact har ikke funnet beviser for at Serbia planla å gå til krig.

De to tidligere sovjetrepublikkene har i flere omganger siden 1992 kriget om Nagorno-Karabakh, der flertallet av innbyggerne er etniske armenere.

Utbryterrepublikken har vært en nær alliert av Armenia, men i 2023 tok styrker fra Aserbajdsjan full kontroll over området.

Avtalen som nå er inngått, sikrer USA eksklusive rettigheter i den såkalte Zangezur-korridoren langs Armenias grense mot Iran.

Iran har protestert, og eksperter er usikre på hvor lenge den «evige freden» i området vil vare og om det lar seg gjøre å komme fram til en permanent fredsavtale.

Han har ikke gitt opp og har den siste uka diskutert fredsløsninger med både Russlands og Ukrainas president, samt en rekke europeiske ledere. Men krigen raser fortsatt videre.

Trump lovet i valgkampen også å få rask slutt på krigen i Gaza, og tok under en tale mye av æren for våpenhvilen som trådte i kraft 19. januar i år.

Han protesterte imidlertid ikke da Israel brøt våpenhvilen og gjenopptok angrepene 18. mars, konstaterte Times of Israel.

Krigen har ifølge palestinske helsemyndigheter nå krevd over 62.000 mennesker livet, flertallet barn og kvinner.

– Min stolteste arv vil være som fredsskaper og brobygger. Det er det jeg ønsker å være: En fredsskaper og en brobygger, sa han.

Trump har også gjentatte ganger mer enn antydet at han fortjener Nobels fredspris, og tidsskriftet Vanity Fair har oppsummert alle gangene han har klaget over at han neppe kommer til å få den.

Han er flere ganger nominert, nå sist av Israels statsminister Benjamin Netanyahu som selv er etterlyst for krigsforbrytelser forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Den nominasjonen bidrar neppe til å styrke Trumps sjanser i Nobelkomiteens øyne.

I slutten av juni ble det undertegnet en såkalt fredsavtale mellom Kongo og Rwanda i Det hvite hus.

Trump hevder også å ha skapt fred mellom Egypt og Etiopia.

Trump har også tatt æren for å ha fått i stand en våpenhvile mellom India og Pakistan etter at den snart 80 år gamle konflikten om Kashmir på nytt blusset opp i mai i år.

Grensekonflikten mellom Thailand og Kambodsja blusset også opp igjen i juli i år, men ble kortvarig.

Få dager før det skulle holdes en ny runde i atomforhandlingene mellom USA og Iran i juni, gikk Israel til angrep på iranske atomanlegg.

I slutten av juni sa Trump under en pressekonferanse i Det hvite hus at han hadde forhindret at Serbia gikk til krig mot Kosovo.

8. august møttes Armenias statsminister Nikol Pasjinjan og Aserbajdsjans president Ilham Alijev i Det hvite hus for å undertegne en foreløpig avtale om «evig fred».

Under valgkampen i 2024 lovet Trump gjentatte ganger at han skulle få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer dersom han ble valgt til president.

I innsettelsestalen i januar i år understreket Trump at han håper å gå inn i historien som en fredens mann.

(©NTB)