Egeland: Verden svikter syriske flyktninger som vender hjem

Krig og konflikter: 2,5 millioner syrere har ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vendt hjem siden president Bashar al-Assads regime ble styrtet 8. desember og islamistiske opprørere tok makten i Damaskus.

De fleste av dem som har vendt hjem, har vært på flukt i eget land under den 13 år lange borgerkrigen. Men over 750.000 har også returnert fra naboland som Tyrkia.

– Det som møter dem, er ruiner, forteller Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

De siste dagene har han reist på kryss og tvers i det krigsherjede landet og møtt mange av dem som har vendt hjem.

– Og de aller fleste som vender hjem, er helt overlatt til seg selv, legger han til.

– Det er helt uforståelig at giverland som sjenerøst har bidratt med nødhjelp til syriske flyktninger i 15 år, blant dem Norge, nå er så utrolig lite villige til å bidra til gjenoppbygging av Syria, sier Egeland.

Følgene av dette kan bli svært alvorlige, advarer han.

I byen Kafr Nabudah, som lå ved fronten mellom regjeringskontrollert og opprørskontrollert område vest for Hama, har 12.000 vendt tilbake.

– Men det er ingen hjelp å få for dem. Flyktninghjelpen har søkt mange giverland om midler slik at de hjemvendte flyktningene kan begynne livene sine på nytt, men har fått nei fra land etter land, sier en oppgitt Egeland.

– Dette er paradoksalt, for var det en ting giverlandene fortalte meg under krigen, så var det at de ønsket varige løsninger og ikke bare å fortsette med nødhjelp, sier han.

– Alt snakket, også i norsk politikk, om å hjelpe folk hjem og å hjelpe dem i nærområdene, det forutsetter også at det investeres. Det blir gjort i altfor liten grad, sier han.

– Det vil trolig bli lokale konflikter mellom de som vender tilbake til ingenting, og de som ble værende under krigen, sier han.

– Mange av dem som dro, var nært knyttet til opposisjonen. De som ble igjen, blir sett på som om de sympatiserte med regimet, konstaterer Egeland.

– Dette skal jeg ta opp når jeg møter president Ahmed al-Sharaa, sier han.

Flyktninghjelpen opererte i den opprørskontrollerte Idlib-provinsen under krigen og kjenner derfor godt til de nye makthaverne i Damaskus.

– Det er en klar fare for sekterisme i Syria. De var ikke demokratisk innstilt i utgangspunktet, men mitt klarte inntrykk er at de har forsøkt å gjøre alt de kan for å bygge et mer åpent Syria og det virker som om de forsøker å beskytte minoritetene, sier han.

– Mange kommer tilbake til spøkelsesbyer. Hus, skoler, moskeer og klinikker er enten helt eller delvis ødelagt, forteller Egeland til NTB på telefon fra Syria.

– Mange av syrerne som har vendt hjem, vurderer nå å returnere til flyktningleirene. Der kan de få telt, mat, skolegang for barna og helsestell, sier han.

Egeland frykter både nye flyktningstrømmer fra Syria, og at lokale konflikter blusser opp som følge av kamp om knappe ressurser.

Det er svært bekymringsfullt at noen minoriteter følger seg mer utsatt etter Assad-regimets fall: alawittene i vest, druserne i sør, kristne og sjiamuslimer, sier Flyktninghjelpens generalsekretær.

(©NTB)