Israelske reservister er mer motvillige til å involveres i fortsatt krig

Politikk: Etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023 droppet israelere alle sine planer – enten det var bryllupsreiser, studier og nye liv i utlandet – for å melde seg til forsvaret.

I dag – snart to år senere – er stemningen en annen. Det er en uttrykt skuffelse over politiske ledere som vil sende reservister tilbake i kamp, med mål om å ta militær kontroll over Gaza by.

Agam Labs ved Det hebraiske universitetet har målt holdninger til de nye militære planene blant mer enn 300 personer som tjenestegjør i krigen. Her svarte 25,7 % av reservistene at motivasjonen deres hadde sunket betydelig sammenlignet med starten av krigen.

Ytterligere 10 % sa at motivasjonen deres hadde sunket litt.

Da de ble bedt om å beskrive følelsene sine om planene om å ta Gaza by, uttrykte den største gruppen – 47 % – negative følelser overfor regjeringen, dens håndtering av krigen og av forhandlingene for å få gislene fri.

Statsminister Benjamin Netanyahu lovet å ødelegge Hamas etter at de angrep Israel 7. oktober 2023. Angrepet var den blodigste enkeltdagen for jøder siden holocaust. Rundt 1200 mennesker ble drept og 251 tatt som gisler, ifølge israelske tall.

Men krigen har dratt ut. Hamas fortsetter å kjempe, og svært mange israelere kritiserer statsministeren for å ikke ha oppnådd en avtale med den militante gruppen for å få løslatt gislene.

En av demonstrantene var piloten og reservisten Roni Zehav. Han sluttet å tjenestegjøre etter mer enn 200 dagers tjeneste da den siste våpenhvilen brøt sammen.

Han sa at da reservister ble vervet, gjorde de alt som krevdes uten å si et ord. Men så begynte mange av dem å stille spørsmål om krigføringen.

– Netanyahu er villig til å gjøre alt som er nødvendig; ofre gislene, soldater og israelske borgere, for at han og kona skal forbli ved makten. Det er virkeligheten, og tragedien, til staten Israel, sier han.

Da Reuters ba om kommentar til uttrykt misnøye hos reservister, svarer det israelske militæret at de ser stor betydning i reservetjenesten. De opplyser at de undersøker hvert tilfelle når reservister uteblir.

Statsministerens kontor var ikke umiddelbart tilgjengelig for kommentar.

– Jeg vil ikke være en del av et system som gjør at gisler blir drept. Jeg er bare ikke forberedt på å takle det. Det er min store frykt, som holder meg våken om natten, forteller en reservist til Reuters. Han ikke vil bli identifisert fordi han ikke er autorisert til å uttale seg.

Reservetjeneste er teknisk sett også obligatorisk, selv om straff for å nekte ofte avhenger av den direkte kommandantens vilje til å håndheve straff.

Spesialstyrkesersjant A. Kalker mener at Israels militære ledelse og politiske lederskap har mislyktes i å utforme en fornuftig plan for tiden etter krigen.

– Det er en reell mangel på visjon, understreker han, men la til at dette ikke er grunn nok til å nekte å tjenestegjøre.

Reservist og brigadegeneral Roi Alkabetz mener at Israels stabssjef Eyal Zamir har gått over til å bruke reservistene på en mer «måteholden måte», fordi han forstår at det er stor byrde.

– Han gjør det på en fornuftig måte, sa Alkabetz. Og da vil reservistene komme, tror han.

Reuters har i denne saken intervjuet 10 israelske reservister.

Rundt 60.000 reservister skal nå kalles inn, har forsvarsdepartementet opplyst. Ifølge den israelske Channel 12 kan antallet være langt høyere.

Allerede i mars, før de siste planene var kjent, rapporterte den israelske nyhetskanalen Ynet at antallet reservister som møtte til tjeneste, var 30 prosent under antallet som var bedt om.

Reservister deltok også i den landsomfattende streiken søndag, en av de største protestene til støtte for gislenes familier. Hovedbudskapet til demonstrantene var at Netanyahu må inngå en avtale med Hamas for å avslutte krigen og få løslatt de gjenværende fangene.

– Denne krigen er helt politisk, den har ingen annet mål enn å beholde Benjamin Netanyahu som statsminister, sier Zehav til Reuters.

Da Israel kalte inn 360 000 reservister etter angrepet 7. oktober, den største slike obligatoriske mobiliseringen siden jom kippur-krigen i 1973, var responsen svært god. I dag er stemningen annerledes.

Militærtjeneste er obligatorisk i Israel, som er en liten nasjon med færre enn 10 millioner mennesker. Hæren er helt avhengig av reservister i krisetider.

(©NTB)