Skogbranner herjer i knusktørre land rundt Middelhavet

Vær: Tusenvis av mennesker ble tidligere i måneden evakuert da skog- og krattbranner herjet i Catalonia i Spania, og i Marseille i Frankrike måtte flyplassen stenge da flammene krøp stadig nærmere byen.

Skogbranner har hittil i år svidd av 227.000 hektar i middelhavslandene, et område på størrelse med Oppdal kommune. Det er mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for denne tiden på året de siste 20 årene, ifølge EUs europeiske informasjonssystem for skogbranner (Effis).

Selv om det er langt over gjennomsnittet, er det likevel ingen toppnotering. Både i 2003 og 2017 gikk mer enn 1,1 million hektar skog opp i flammer, et område som tilsvarer øya Jamaica.

Om 2025 blir et nytt rekordår vil først de kommende månedene gi svar på. Hetebølger øker risikoen, og det samme gjør vind når det først brenner.

Hetebølgen som rammet europeiske land tidligere i juli, bidro til branner rundt hele Middelhavet, også i Syria der branner ifølge FN har ødelagt over 3 prosent av all skog i år.

På de greske øyene Evvia og Kreta tvang skogbranner denne måneden tusenvis av mennesker til å evakuere hjemmene sine, og også på andre greske øyer har brannmannskaper kjempet mot flammene.

Varme og tørre somre er ikke noe nytt fenomen i denne regionen, men klimaendringene har skapt enda varmere og tørrere forhold.

Kombinasjonen av knusktørt landskap og sterk vind gjør at én brann raskt blir til flere, som sprer seg ukontrollert.

Brannsesongen i middelhavslandene har de siste årene startet tidligere og tidligere, og når sesongen blir lengre, blir også ødeleggelsene større.

I Europa har oppvarmingen siden 1980-tallet gått dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Oppvarmingen har også ført til at temperaturen under hetebølger har økt, og at hetebølgene kommer stadig hyppigere, påpeker FNs klimapanel (IPCC).

Mens det i Sør-Europa forventes et normalt nedbørsmønster, får resten av Europa trolig mindre nedbør enn normalt i neste måned, advarer Effis. Det øker risikoen for skogbranner også i områder der dette er mindre vanlig.

I Hellas er beredskapen styrket, og 8.000 brannmannskaper er nå klare til innsats. Patruljeringen har også økt for å oppdage branner tidligere, slik at skadeomfanget kan reduseres, opplyser landets regjering.

I Spania flytter stadig flere fra landsbygda til byer, og det innebærer at færre bidrar til å rydde vegetasjon som busker og kratt, grep som kunne hindret rask spredning av skogbranner.

Ifølge FN vil antallet ekstreme skog- og krattbranner i verden trolig øke med 14 prosent innen utgangen av tiåret som følge av klimaendringene.

FN oppfordrer derfor regjeringer til å investere mer i forebygging, ikke bare beredskap og brannslukking.

Forebygging kan blant være å utløse kontrollerte branner før sommersesongen, rydde branngater og sørge for gjenoppretting av våtmarker og torvmyrer.

Antallet skog- og krattbranner har også økt kraftig. Fram til 8. juli var det registrert 1118 større skogbranner, mot 716 i samme periode i fjor, viser tall fra Effis.

Selv om Europa totalt sett har sett en økning i antallet skogbranner i år, har brannene i middelhavslandene, selv om de har vært ødeleggende, så langt vært relativt isolerte, påpeker forskere.

Utslipp av klimagasser, hovedsakelig fra brenning av kull, olje og gass, har gjort jorda rundt 1,3 grader varmere siden førindustriell tid.

En rekke land forbereder seg nå på flere og større branner. Over hele Europa er det ifølge Effis varslet temperaturer over gjennomsnittet i august. Det innebærer at brannfaren også vil bli høy i store deler av Sør- og Øst-Europa.

Hetebølger og tørke er imidlertid ikke de eneste faktorene som gir økt skogbrannfare. Det gjør blant annet også skogforvaltning.

(©NTB)