Den tibetanske buddhistlederen blir ikke den siste Dalai Lama
Dalai Lama gjør det klart at en etterfølger vil overta når han dør. Med det setter 90-åringen stopper for mangeårige spekulasjonen om at han vil bli den siste.
Religion og livssyn: Dalai Lama klargjorde onsdag at de tibetanske buddhist-institusjonene rundt ham skal holde fram.
– Jeg kan bekrefte at Dalai Lama-institusjonen vil fortsette å eksistere, sa han i en videomelding som ble publisert i forbindelse med feiringen av hans 90-årsdag søndag.
Dalai Lama, som egentlig heter Tenzin Gyatso, regnes som den 14. reinkarnasjonen av Dalai Lama siden institusjonen ble opprettet i 1587. Tibetanske buddhister tror at Dalai Lama kan velge hvilken kropp han skal gjenfødes i.
Han anses som en av verdens mest innflytelsesrike religiøse skikkelser. Han har en følgerskare som strekker seg langt utover buddhismen, og han ble tildelt Nobels fredspris i 1989.
Nå en Dalai Lama dør, tenkes det at en ny Dalai Lama manifesterer seg på nytt i et nyfødt barn som oppdages på grunnlag av profetier – ofte etter flere års søk. Blant annet må personen kunne gjenkjenne sin forgjengers private eiendeler blant flere tilsynelatende like gjenstander, skriver Store norske leksikon.
Det er den indisk-baserte Gaden Phodrang-stiftelsen som kan identifisere den 15. Dalai Lama.
– De skal gjennomføre prosedyrene for søk og anerkjennelse i samsvar med tidligere tradisjon. Ingen andre har myndighet til å blande seg inn i saken, understreker Dalai Lama i videomeldingen.
Dalai Lama selv har tidligere insistert på at hans etterfølger skal bli født utenfor Kina. Landet, som anser ham som en separatist, har sagt at de alene har myndighet til å finne reinkarnasjonen.
Blant kommentatorer som følger diskusjonen tett, har det oppstått debatt om det hele kan ende med at det blir to rivaliserende Dalai Lama-er: En utpekt av Kina og en av stiftelsen som er lojale til dagens åndelige leder.
En letegruppe sendt av den tibetanske regjeringen tok avgjørelsen basert på flere tegn – blant annet en visjon som åpenbarte seg for en eldre munk. Søkerne ble overbevist da gutten identifiserte eiendeler som tilhørte den 13. Dalai Lama ved å utbryte: «Det er mitt, det er mitt».
Da han var fem år gammel, ble han tatt med til Potala-palasset i Lhasa, hovedstaden i dagens Tibet. Der ble han innsatt som tibetanernes åndelige leder.
Selv om Dalai Lama har kommet med klare føringer, har han foreløpig ikke overlevert noen skriftlige instruksjoner til Gaden Phodrang-stiftelsen om hvordan etterfølgeren skal finnes.
Alle de tidligere Dalai Lama-ene har vært menn, men stiftelsen sier i en uttalelse onsdag at begge kjønn er aktuelle som etterfølger. Personens nasjonalitet skal ikke begrenses til å gjelde kun Tibet, presiseres det.
Som munk er Dalai Lama forpliktet til å leve i sølibat, og posisjonen som overhode går dermed ikke i arv. Det gjennomføres heller ikke gjennom valg, slik det for eksempel gjøres når det skal utpekes en ny pave.
Hvem som blir utpekt til å overta, er ikke bare av interesse for de religiøse følgerne, men også av Kina, India og USA av strategiske årsaker. Fra amerikansk hold er det tidligere sagt at USA ikke vil la Kina påvirke valget av Dalai Lamas etterfølger.
Dalai Lama ble født inn i en bondefamilie i det som nå er Qinghai-provinsen vest i Kina på grensen til Tibet. Den lille gutten, som opprinnelig het Lhamo Dhondup, ble identifisert i som reinkarnasjonen av Dalai Lama da han var to år gammel.
I boken «Stemme for de stemmeløse», fra mars i år, skrev Dalai Lama at hans etterfølger ville bli født utenfor Kina. Han har levd i eksil i Nord-India siden 1959, etter å ha flyktet fra et mislykket opprør mot Mao Zedongs kommuniststyre.