Nato-land må stålsette seg for framtiden
Nato-landenes forsvarsbudsjetter skal opp på 5 prosent av BNP innen 2035. Det kan bety såre velferdskutt for mange.
Politikk: Alle de 32 Nato-landenes ledere ga onsdag tommel opp for det nye 5-prosentmålet – 3,5 prosent til rent forsvar og 1,5 prosent til sivil sektor for å styrke totalforsvaret – på Nato-toppmøtet i Haag.
I 2029 må landene vise at de er på rett vei til målet.
– Nato har tatt et kvantesprang, sa Rutte på en pressekonferanse etter at toppmøtet var over.
– Dette vil gjøre oss i stand til å forsvare oss selv og hverandre hvis noen skulle gjøre den tabben å angripe en av oss. Ingen kan lenger tvile på Nato, sier han.
Etter det NTB kjenner til, har Belgia allerede måttet kutte i pensjoner og andre velferdsytelser for å innfri 2-prosentmålet, som altså er historie.
Spania er landet som har vært mest høylytt på at det vil bli vanskelig, for ikke å si umulig, å nå 5-prosentmålet uten store kutt i velferden.
Statsminister Pedro Sánchez har også uttalt at han skal greie å innfri Natos styrkemål, det vil si de konkrete militære kapabilitetene som Nato krever av de enkelte landene, med å bruke bare 2,1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).
Rutte viser på sin side til at massive investeringer i forsvarsindustrien vil skape tusenvis av jobber.
Det gir Spania litt rom til å manøvrere i, sier kilden.
Onsdag var det imidlertid få sure miner på toppmøtet. Særlig USAs president Donald Trump var fornøyd.
– Jeg synes møtet var fantastisk. Det var en stor suksess, sa han da møtet var over ved 14-tiden.
Rutte hyller på sin side Trump som avgjørende i å ha fått vedtaket på plass.
– Uten deg hadde det aldri skjedd, konstaterte han på et pressemøte med Trump onsdag.
– Vi er vitne til fødselen til et nytt Nato, et Nato som er mer balansert, og der Europa tar mer ansvar, sa Finlands president Alexander Stubb i forkant av møtet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han er glad for den historiske beslutningen.
– Vi lever i den mest krevende sikkerhetspolitiske tiden siden andre verdenskrig Det gjør at det er nødvendig å bruke mer for å styrke forsvaret i det enkelte land, og for alliansen som helhet. Jeg er glad for at alle medlemslandene er enige om dette, sier han.
Artikkel 5 slår fast at et angrep på én alliert er et angrep på alle.
Trump har flere ganger, sist på flyturen fra Washington til Haag, sådd tvil om USA vil stå ved forpliktelsen.
Onsdag slo Trump likevel fast at han står fullt og helt på Natos side.
I slutterklæringen lover Nato-landene også fortsatt støtte til Ukraina.
Men for land som Spania, Italia og Belgia, som må kjempe hardt for å greie å komme seg opp på 2 prosent i år, skal det holde hardt.
En kilde tett på forhandlingene sier til NTB at alle landene er enige om teksten i slutterklæringen, men at det ikke nødvendigvis betyr at de er enige om hvordan den skal tolkes.
Begrepet «historisk» har sittet løst hos Nato-lederne.
Årets slutterklæring er på kun fem punkter. I punkt én heter det «vi gjentar vår faste forpliktelse til et kollektivt forsvar slik det er nedfelt i artikkel 5».