Menu
Iranske demonstranter i Teheran holder opp plakater som viser den øverste lederen ayatolla Ali Khamenei under en protest mot de amerikanske angrepene på iranske atomanlegg søndag 22. juni. Mens mange iranere samler seg rundt regimet som følge av trusselen utenfra har du de gruppene som håper på et regimeskifte. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Økt frykt og forvirring innad i Iran

Regimet i Iran foretar flere arrestasjoner og henrettelser. De har kuttet internett og strammer generelt grepet om egen befolkning, melder Iran-kjennere.

Av NTB | 25.06.2025 06:04:03

Politikk: – Angrepene fra Israel og USA har åpenbart svekket regimet. Flere militære ledere er drept. I denne situasjonen ønsker nok regimet å ha egen befolkning under god kontroll, mener Iran-kjenner Marianne Hafnor Bøe, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at det har kommet meldinger om at Irans øverste leder, 86 år gamle Ali Khamenei, har utpekt tre mulige etterfølgere. Khamenei har vært Irans øverste leder siden Ruhollah Khomeini døde i 1989, og det har lenge vært spekulert om hvem som vil erstatte ham. Hvem landets øverste leder er, betyr mye for hvilken retning regimet i Iran tar.

– Det at han har pekt ut etterfølgere, som selvsagt er strengt hemmelig, betyr at de ønsker en smidig overgang dersom han selv nå skulle falle fra eller bli drept. Det tyder jo på at regimet føler at de er under sterkt press, mener Bøe.

New York Times skriver også at Khamenei har, i tillegg til å velge mulige etterfølgere til seg selv, valgt ut erstattere til militære ledere i tilfelle de skulle dø i israelske angrep.

– Folk i Iran er svært forsiktige nå, det betyr blant annet at de ikke ønsker å ha kontakt med journalister eller andre utenfor landet. Regimet har arrestert mennesker de mistenker for å samarbeide eller spionere for Israel. Enhver kontakt iranere har med utlandet ses på som mistenkelig nå, sier Bøe.

Hun har ikke hørt noe fra sine kontakter i Teheran, som har flyktet fra byen som følge av trusselen om bombing, og hun har selv ikke villet ta kontakt for å beskytte dem.

– Jeg ser heller ingen oppdateringer i sosiale medier. Det skyldes selvsagt at regimet har kuttet internett over en lengre periode nå, men også at folk er redde for å legge ut ting, sier hun.

– Jeg er svært redd for å stå fram fordi det kan gå utover slekt og venner i Iran nå, sier hen.

Hen forteller at det er svært mange som blir arrestert nå – ut fra den minste mistanke.

– Myndighetene leter etter spioner overalt. Folk som kjører bil, kan bli stoppet uten grunn. Hva de ser etter, aner ingen, sier iraneren og forteller at broren, faren og moren til en iransk nyhetsoppleser i utlandet for eksempel er blitt arrestert nå.

– Den iranske nyhetsoppleseren hadde jobbet mange år i utlandet, sier hen, og legger til at iranerne nå ikke har tilgang til pålitelig informasjon, og at det rår et informasjonskaos.

Rajavi uttalte seg dagen etter at den siste arvingen til det iranske monarkiet, Reza Pahlavi, oppfordret vestlige land til å innse at regimeskifte er nødvendig for å oppnå varig fred og regional stabilitet.

Bøe sier at selv om eksiliranske grupper nå mener tiden er inne for et regimeskifte, har man også de som slår sterkere ring rundt regimet.

– Det kommer samtidig meldinger som tyder på økt nasjonalisme og samling rundt egen ledelse. De er kanskje ikke fornøyd med dagens regime, men slutter opp om dem som følge av ytre trussel, legger hun til.

– Men disse gruppene er bare et fragment av opposisjonen. Det finnes naturlig nok ingen godt organisert eller samlet opposisjon i et land med strenge restriksjoner på ytrings- og organisasjonsfrihet. Det finnes reformpolitikere som er motstandere av den politikken regimet fører, men de er neppe i stand til å kuppe noe makt i den situasjonen vi ser nå, sier hun.

– Du har de som har fått økt patriotisme. Folk som har demonstrert mot regimet tidligere, er nå villige til å støtte dem. Så har du andre som håper dette er situasjonen som trengs for å få til et regimeskifte. Og alle mulige avskygninger av dette.

– Men opposisjon i utlandet som fisker i skittent vann, kan bare holde munn. Forandringene må komme innenfra – fra befolkningen i Iran, mener NTBs iranske kilde i Norge.

Bøe sier at inntrykket helt klart er at regimet i denne situasjonen har strammet grepet om egen befolkning.

NTB har kontaktet en iraner som har bodd mange år i Norge. Hen er svært redd for å uttale seg, og vil bare snakke anonymt.

Maryam Rajavi, lederen for opposisjonsgruppen Irans Nasjonale Motstandsråd, som har base i Paris, har uttalt at det iranske folket nå bør styrte den øverste lederen Ali Khameneis regime, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Enkelte opposisjonsgrupper, som kurdiske separatistbevegelser innad i Iran, skal imidlertid være klare til å mobilisere dersom regimet blir ytterligere svekket.

Iraneren NTB har snakket med sier at det er tusenvis av forskjellige meninger i et så stort land som Iran.

(©NTB)

Flere nyheter: