Verdens atomvåpenarsenal vokser, viser svensk rapport
Atomnedrustningens tid er forbi og verdens kjernevåpenmakter øker sine lagre, ifølge årsrapporten til det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.
Politikk: Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, parallelt med at atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, legger til rette for et nytt våpenkappløp, advarer Sipri i rapporten, som ble publisert mandag.
Instituttet anslår at det var 12.241 atomstridshoder i verden i januar, og at 9614 av disse var i militære lagre og potensielt klare til bruk. Rundt 2100 av dem er i høy beredskap for bruk med ballistiske raketter, og nesten alle disse tilhører USA eller Russland, skriver instituttet i årsrapporten.
– Epoken med nedgang i antall atomvåpen i verden – som har vart siden den kalde krigen var over – går mot en slutt. I stedet ser vi en tydelig trend i retning av voksende atomvåpenarsenaler, skjerpet atomretorikk og at land trekker seg fra våpenkontrollavtaler, sier Sipri-analytiker Hans M. Kristensen.
Instituttet sier at Russland og USA – som til sammen står for rundt 90 prosent av alle kjernekraftvåpen i verden – har beholdt antall atomstridshoder som kan brukes, relativt stabilt i 2024. Samtidig har begge land innført omfattende moderniseringsprogrammer som kan øker arsenalene i fremtiden.
Ifølge Sipris anslag har Russland og USA henholdsvis 5459 og 5177 atomstridshoder, mens Kina har rundt 600. Antall utplasserte stridshoder er betydelig lavere og er på 3912 til sammen: USA har 1770, Russland 1718, Frankrike 280, Storbritannia 120 og Kina 24.
Sipri sier økt spenning internasjonalt har ført til at de ni atomvåpenmaktene – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel – planlegger å øke sine lagre.
Med rundt 100 nye atomstridshoder siden 2023 er det Kina som øker sitt arsenal raskest, Innen tiåret er omme, kan landet i potensielt ha like mange interkontinentale raketter som Russland eller USA.
(©NTB)
