Redd Barna: Hvert femte barn i Afghanistan trues av sult

Ulykker og naturkatastrofer: – Sult og underernæring er tause kriser i Afghanistan, men de kan forhindres, sier Samira Sayed Rahman i Redd Barna Afghanistan.

Organisasjonen viser til at kutt i internasjonale bevilgninger til hjelpearbeid fører til at matrasjonene til afghanske familier blir stadig mindre. Nedleggelsen av det amerikanske nødhjelpsarbeidet i USAID har også store konsekvenser.

Nye undersøkelser fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC), en internasjonal autoritet på ulike grader av sultkatastrofer, tilsier at nærmere fem millioner barn står overfor kritiske nivåer av matmangel.

Fem millioner barn tilsvarer rundt 20 prosent av alle barn i landet.

– Når finansieringen kuttes, er det ikke bare nummer på et regneark. Det betyr at familier som var avhengig av mathjelp, ikke får det. Det betyr at mødre må velge mellom å kjøpe brød og å ta et sykt barn til legen. Ingen foreldre bør måtte ta det valget, sier Rahman i en uttalelse fra Redd Barna tidligere i juni.

Det gjennomsnittlige antallet afghanere som var tiltenkt matrasjoner fram mot oktober i år, har derfor falt fra 14 prosent til bare 1 prosent av befolkningen.

Rundt 420 helsestasjoner har måttet stenge siden flere prosjekter enten er utsatt eller avsluttet på grunn av manglende bevilgninger. Dette betyr at tre millioner mennesker ikke lenger har tilgang til et elementært helsetilbud. Allerede før kuttene inntraff hadde 14 millioner innbyggere bare begrenset tilgang til helsehjelp.

Dersom alle 14 må stenge for godt, betyr det at 7000 barn hver måned ikke vil bli undersøkt for akutt feilernæring. Over 27.000 mennesker, blant dem 13.000 barn, mistet tilgang til helsehjelp i sine landsbyer, viser en analyse fra Redd Barna.

FN sier at etter fire tiår med krig og kriser står Afghanistan overfor den nest verste humanitære krisen i verden, bare forbigått av krigsherjede Sudan. Feilernæring i et land der 45 prosent av befolkningen er under 14 år er en utvikling som kan ramme flere kommende generasjoner.

I midten av april konstaterte Verdens matvareprogram WFP at USA har avsluttet alt statsstøttet humanitært arbeid i Afghanistan. Pengekrisen har også fått store ringvirkninger for alle lokalt ansatte i hele den humanitære sektoren. Og det i et land der ledigheten ifølge Verdensbanken var på 12,2 prosent i 2024.

Organisasjonen Action against hunger, en ikke-statlig hjelpeorganisasjon, har som følge av manglende støtte fra USA måttet si opp 150 av rundt 900 ansatte.

Verst går oppsigelsene ut over kvinner som utgjorde 40 prosent av de ansatte ved ernæringssentrene. USA sto for 30 prosent av budsjettet, som Rietveld nå forsøker å skaffe ved å tigge hos andre sponsorer.

– Jeg tror ikke det er mulig å dekke inn dette gapet, sier han.

Etter Talibans maktovertakelse i 2021 praktiseres strenge restriksjoner for hva slags typer arbeid kvinner kan ta. Helserelaterte jobber ble til en viss gradvis akseptert, men nå strammes det altså inn over det hele.

Kvinner får ingen skolegang ut over grunnskolen, dersom de ikke skrive seg inn ved de strengt religiøse skolene. FN kaller dette systemet for kjønnsapartheid.

– For mange av oss var helseklinikkene de eneste stedene vi kunne arbeide. Nå mister vi selv dette, sier den 27 år gamle sykepleieren Wazhma Noorzai til AFP.

Ulike grader av sult er utbredt i Afghanistan. Midler som har gått til mat, er blitt kuttet med 40 prosent.

Redd Barna har mistet midler til å drive 14 helseklinikker i det nordlige og østlige Afghanistan, men omdisponerer og bruker korttidsfinansiering for å holde dem åpne inntil videre.

FN anslo i april at 3,5 millioner barn under fem år lider av akutt feil- eller underernæring. Også voksne rammes av alvorlig matmangel. Hele 15 millioner afghanere lever under forhold der tilgangen til mat er usikker, blant dem 3,1 millioner som er på randen av hungersnød.

– Jeg har fortvilte mennesker som gråter på kontoret. Vi lytter, vi tilbyr støtte, men vi har ingen jobb å gi dem, fortalte Cobi Rietveld, organisasjonenes leder, til nyhetsbyrået AFP i vår.

(©NTB)