Norge et skritt nærmere EUs helseunion: – Et gjennombrudd

Politikk: – Det er godt å være i gang. Dette blir en viktig avtale, sier Vestre til NTB.

Han kom fredag til Brussel for å delta på starten på forhandlingene.

– Det finnes ikke noe alternativ enn å knytte oss nærmere EU når det gjelder helseberedskap, slår han fast.

Det krever en egen avtale med EU ettersom helseberedskap ligger utenfor EØS-avtalen.

En avtale vil garantere tilgang på vaksiner og livsviktige medisiner, framholder Vestre.

– Denne avtalen vil sikre norske innbyggere tilgang på medisiner og vaksiner og forhåpentligvis også andre tiltak når en helsekrise oppstår. Pandemien viste at vi var veldig sårbare. Jeg tror mange husker tilbake da vi fikk hjelp av søta bror i Sverige. Men sånn type usikkerhet kan vi ikke leve med, sier Vestre.

– Norge er veldig aktiv. Og veldig utålmodig, sier Lahbib.

– Men helsetrusler har ingen respekt for landegrenser. Takk for at dere har evnen til å reagere raskt, legger hun til.

Norge forhandler også på vegne av de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein.

I januar sa Vestre at han «ikke ville sove trygt om natten» før avtalen om helseberedskap er landet. Nå er han mer optimistisk.

– Vi hadde et veldig godt møte med kommissær Lahbib. Jeg opplever at hun er framme i skoene, sier han.

Men like før årsskiftet ble det klart at Norge ikke får bli fullverdig medlem, men får en slags B-status der samarbeidet er begrenset til å omfatte medisinske mottiltak i helsekriser og vaksinesamarbeid.

Vestre går likevel inn i forhandlingene med håp om mer. Også en stemme ved bordet. Norge har i dag observatørstatus i HERA.

– Vår ambisjon er at vi skal ha en avtale som er så bred som mulig. Det betyr også at den omfatter andre typer tiltak enn bare de rent medisinske mottiltakene. For vi vet jo ikke nøyaktig hvordan den neste helsekrisen vil se ut, påpeker han.

– Vi forsøker å få en forståelse av at det er i både EUs og Norges interesse at sånne typer kriser vil kunne håndteres av en avtale. Det sikkerhetspolitiske bildet er jo endret, og vi vet også at truslene som vi møter som følge av det, vil også ha betydning for helseberedskapen, sier Vestre

Hvor lang tid det vil ta å bli enige om detaljene i avtalen, er foreløpig uvisst.

Det samme gjelder hvor høy prislappen blir.

Norge skal betale sin rettferdige andel, bedyrer Vestre.

– Men betalingsviljen vil jo avhenge av hvor god avtalen blir, sier han.

Der er Folkehelseinstituttet (FHI) en av partnerne.

EHVs ambisjon er å kraftig korte ned tiden det tar å utvikle nye vaksiner. Målet er at det kun skal ta fire måneder fra et nytt virus eller bakterie er oppdaget og DNA-sekvensert.

– Dette styrker vår tilknytning til fagmiljøene i EU og kan på sikt legge til rette for norsk næringsutvikling innen helse, sier Vestre.

Etter koronapandemien kunngjorde EU i 2020 opprettelsen av en helseunion og en egen myndighet for helseberedskap (HERA). Siden da har Norge tryglet om å få bli med.

I Brussel ble han møtt av EUs kommissær for kriseberedskap, Hadja Lahbib. Hun er enig i at det er viktig å få Norge med på laget.

Norge ønsket i utgangspunktet å få delta i helseberedskapen på like vilkår med EUs medlemsland.

Andre trusler, som terror og krig, kan også utløse behov for tiltak. For eksempel om drikkevann blir forgiftet og det mangler kjemikalier til å rense det.

Norge deltar også i et nytt europeisk vaksineinitiativ – European Vaccine Hub (EHV) – som ble innviet i den italienske byen Sienna torsdag.

(©NTB)