Baneheia-aktor til frontalangrep på Andersens forklaring

Kriminalitet og rettsvesen: – Enkelte mennesker er i stand til å tvile om de mest åpenbare forhold, sa statsadvokat Alvar Randa da han innledet aktoratets prosedyre for Gulating lagmannsrett torsdag formiddag.

– Men det er ikke en slik tvil retten skal hvile på i sin vurderingen av bevisene. Er dere overbeviste, skal dere domfelle. Hvis dere har rimelig og fornuftig tvil, må dere frifinne eller falle ned på et mildere alternativ, sa Randa.

En måneds tid etter at lagdommer Elisabeth Deinboll slo klubba i bordet og erklærte retten for satt, gikk ankesaken til Jan Helge Andersen (44) inn i avslutningsfasen torsdag.

Aktoratet fullfører sin prosedyre ved lunsjtider med å legge ned påstand om at Andersen må finnes skyldig i drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

Andersen selv var ikke til stede da Baneheia-saken gikk inn i avslutningen torsdag. Han har vært fraværende under mesteparten av bevisførselen, men følger prosedyren digitalt.

Men retten må frifinne Andersen hvis dommerne ikke helt kan se bort fra opplysningene han har kommet med, eller dømme ham for medvirkning. Derfor holdt statsadvokaten fram detalj for detalj og bevistema for bevistema det han mener er feil, løgner og usannsynligheter i Andersens forklaring.

* Han veksler i ulike forklaringer mellom hvilken jente som ble drept først og hvem han selv forgrep seg på.

* Han hevder Kristiansen truet ham på livet for å få ham med på voldtekt og drap. Men i en annen sammenheng har Andersen forklart at den tidligere kameraten hadde det «mest i kjeften» og at han ikke engang turte å gå i slåsskamp.

* Andersen har gitt flere ulike tidspunkter for når han oppsøkte Kristiansen hjemme hos kameraten etter at drapene hadde funnet sted.

* Hvorfor skulle en drapsmann skaffe seg alibi ved å oppsøke den andre og bli sett sammen med ham kort tid etter drapene? Randa mener det eneste logiske derimot ville være å ønske så stor avstand til sin medsammensvorne som mulig

* Knivdrapene på de to jentene var utført så likt at knivskadene de hadde, var nærmest identiske, ifølge rettsmedisinerne. Det tilsier én gjerningsmann, ifølge Randa.

* Påstanden om at man var nødt til å være to personer for i det hele tatt å kunne gjennomføre handlingene på åstedet, stemmer dårlig med Andersens forklaring om at det var Kristiansen som gjorde nesten alt på åstedet.

Tvil rundt dette kan etter aktoratets mening ikke ha rot i virkeligheten.

– På denne bakgrunn mener jeg at Jan Helge Andersen var alene, og at det er han som er den faktiske drapsmannen i denne saken, sa Randa.

Han poengterte at Viggo Kristiansen er renvasket for enhver befatning med Baneheia-drapene etter Riksadvokatens gjennomgåelse av bevisene og den påfølgende rettssaken.

– Viggo Kristiansen er frifunnet og er å anse som uskyldig til tross for gjentatte og vedvarende anførsler fra den standhaftige forklaringen til Andersen, sa Randa.

Aktoratets holdning er klar: Til tross for gjentatte påstander fra Jan Helge Andersen om at det var Viggo Kristiansen (45) som var anfører og pådriver i Baneheia 19. mai 2000, var det bare én gjerningsmann på åstedet.

* Hvorfor opplevde Andersen seg truet når han etter sin egen forklaring på et tidspunkt fikk kniven av Kristiansen, spurte Randa? Og hvorfor kastet han ikke kniven eller brukte den til å gripe inn overfor Kristiansen?

* Viktigst av alt: Telebeviset og DNA-beviset er etter aktoratets mening utelukkelsesbeviser for at Kristiansen i det hele tatt var på åstedet.

(©NTB)