Flytende havvind over 10 ganger dyrere enn vannkraft – krever enorme subsidier

STRØMKOMMENTAR: En fersk kostnadsrapport fra Enova viser at selv om estimerte kostnader for flytende havvind er lavere enn tidligere antatt, er teknologien fortsatt over ti ganger dyrere å produsere enn norsk vannkraft.

Rapporten baserer seg på data fra markedsaktører og indikerer at kostnadene for kommersielle prosjekter i 2035 kan ligge på rundt 0,8 kroner per kilowattime (kWh). Dette til tross for statsstøtte på opp til 35 milliarder kroner bare med Utsira Nord.

Til sammenligning anslår Energidepartementet at gjennomsnittlig produksjonskostnad for vannkraft i Norge ligger på litt over 12 øre (0,12 NOK) per kWh.

Dette betyr at selv med de mest optimistiske estimatene for flytende havvind, er produksjonen fremdeles betydelig dyrere enn landets mest etablerte energikilde.

Regjeringen foreslår å innføre Norgespris på strøm, der alle skal få tilbud om strøm til en fast pris på 40 øre per kilowattime ekskl. mva. Da må også mesteparten av forbruket av havvind subsidieres, noe som naturligvis vil innebære høyere skatter og avgifter på andre sektorer.

En strømstøtteording gir ikke lavere kostnader for det norske folk, kostnaden flyttes bare over på andre skatteområder.

Enova erkjenner at flytende havvind, til tross for kostnadsøkninger de siste årene, har potensial til å spille en viktig rolle i fremtidens energisystem. Imidlertid understrekes det i rapporten at for at flytende havvind skal bli en kommersiell teknologi uten behov for subsidier, må kostnadene ned ytterligere og møte fremtidige markedspriser for elektrisitet i Europa.

Enova har allerede gitt betydelig støtte til demonstrasjonsprosjekter, blant annet 2 milliarder kroner til GoliatVIND og 1,2 milliarder kroner til Wind Catching Demo. Dette illustrerer det store behovet for statlige subsidier for å drive utviklingen av flytende havvind fremover.

Sannheten er at havvind aldri vil komme ned på det kostnadsnivået som vannkraft gir. Hvorfor driver vi da med dette?

Dette er kostnader skattebetalerne til syvende og sist må betale.  Alle subsidiene må Ola og Kari Nordmann til syvende og sist ta.

Først var det utenlandskabler som tok norsk økonomi inn i en økonomisk nedtur. Nå kan «havvind-eventyret» påføre det norske folk en ny nedtur. Dette skjer mens havvind-entusiastene spretter champagne for 35 milliarder i subsidier.