Menu
Donald Trump forandret hva som er mulig å si i politisk retorikk, mener demokrati­organisasjonen Idea. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Donald Trump påvirker valg verden over

Fenomenet Donald Trump kaster skygger over valgprosesser verden over. Trump-effekten handler om valgfornektelse og en ny retorikk, ifølge demokratiorganisasjon.

Av NTB | 20.05.2025 06:24:21

Politikk: Canada, Australia og Romania er de ferskeste eksemplene der valg har blitt påvirket av den sittende amerikanske presidenten, ifølge nyhetsbyrået TT.

Da Donald Trump i 2015 lanserte sitt president­kandidatur, gjorde han også noe som har fått globale konsekvenser: Han senket terskelen for hva som anses som akseptabelt for politikere å si høyt.

– Han har endret det politiske toneleiet. Men det er viktig å skille mellom årsak og symptom. På ett plan er Trump genial: Språket hans er perfekt tilpasset dagens politiske kommunikasjon, sier Kevin Casas-Zamora, som leder den mellomstatlige demokrati­organisasjonen Idea.

– Valgfornektelsen sprer seg globalt, og den har direkte sammenheng med Donald Trump, sier Kevin Casas-Zamora.

Han viser blant annet til militærjuntaen i Myanmar som avlyste valget før det siste kuppet.

– Statsminister Benjamin Netanyahu har brukt samme retorikk når han har tapt valg i Israel, sier Casas-Zamora.

– I dag har valgmyndigheten kunngjort et resultat. Men det viktigste er gjennomgangen av valgurnene. Vi stoler på myndighetene, ja, men vi stoler mer på folkets vilje, sa hun til jubel fra tilhengerne.

Fujimori hadde gang på gang hevdet at valget var preget av fusk. Hun krevde høylytt at en halv million stemmesedler skulle annulleres eller granskes. Det til tross for at observatører slo fast at det ikke var avdekket større uregelmessigheter.

Trump måtte likevel se demokraten Joe Biden flytte inn i Det hvite hus. Også Keiko Fujimori ble tvunget til å akseptere valg­nederlaget.

Verdensmediene har vært dominert av nyheter om Donald Trump helt siden han flyttet tilbake inn i Det hvite hus i januar. De har handlet om tollkrig, deportasjoner, forsøk på å få slutt på krigene i Gaza og Ukraina, og trusler om å annektere Panamakanalen, Grønland og Canada.

– Både Australia og Canada har sentrumsorienterte velgermasser som kan tenkes å reagere på det som skjer i USA, sier Kevin Casas-Zamora til TT.

Valgresultatet i Canada er vanskelig å forklare uten å ta Donald Trumps splittende budskap om at Canada bør bli USAs 51. delstat med i betraktningen.

Det konservative partiet var favoritt før valget der i april, men dynamikken i valgkampen endret seg på grunn av Trump. Det liberale partiet vant klart og Mark Carney ble statsminister.

I dag opplever verden omveltende endringer med klimakrise, digital omstilling og en omfattende migrasjon. I slike tider har velgere historisk søkt til sterke menn som sier de kan opprettholde orden. Trump har tatt kontroll over domstoler, universiteter og organisasjoner.

– Mye av det som skjer i USA, er dypt problematisk. Oppfatningen om at man kan handle uten å bli stilt til ansvar, styrker autokratiske ledere verden over, sier Kevin Casas-Zamora.

I sin første kampanjetale hevdet Trump at USA var blitt «en søppelfylling» for andre lands problemer. Han anklaget migranter fra Mexico for å være voldtektsmenn som brakte med seg narkotika og kriminalitet. Trumps retorikk hadde til da knapt vært hørt i verdens demokratier. Nesten heller ikke blant autoritære ledere eller populister. Men mange har fulgt etter Trump.

Fenomenet der kandidater og partier nekter å erkjenne tap og uten bevis stiller spørsmål ved valgresultatet, fortsetter å bre om seg.

Den peruanske høyrepolitikeren Keiko Fujimori var fokusert der hun sto omgitt av TV-kameraer på et podium i sentrum av Lima.

Scenen i Lima utspilte seg i juni 2021, mer enn ett år etter at Trump-tilhengere stormet kongressbygningen i Washington DC. Mange av dem var egget opp av Donald Trumps gjentatte påstander om fusk i presidentvalget 2020, som han tapte.

Men motreaksjonen har også meldt deg. Liberale politikere i blant annet Australia og Canada har vunnet terreng.

I valget i Romania søndag identifiserte høyrenasjonalisten George Simion seg med den amerikanske Maga-bevegelsen. Simion hadde en klar ledelse etter første valgomgang. På valgdagen ble han imidlertid slått av den Europa-vennlige Nicusor Dan.

(©NTB)

Flere nyheter: