Fabrikken fra «Schindlers liste» blir museum – nordmann står bak den første utstillingen

Kriminalitet og rettsvesen: Historien fra «Schindlers liste» kjenner mange – om hvordan en tysk forretningsmann reddet 1200 jøder fra nazistene under andre verdenskrig.

Steven Spielbergs Oscar-vinnende spillefilm fra 1993 tok utgangspunkt i boken «Schindlers ark» av Thomas Keneally.

Og det nye museet heter nettopp Schindler’s Ark – Museum of Survivors. Det åpner førstkommende helg i Brněnec i Tsjekkia, på dagen 80 år etter at de 1200 jødene som Oskar Schindler reddet, kunne gå ut av fabrikken som frie mennesker.

Og denne utstillingen er norske Widar Halén kurator for. Han pensjonerte seg fra Nasjonalmuseet, der han var avdelingsdirektør, for to år siden.

Det var Daniel Low-Beer, en av etterkommerne fra den jødiske industrifamilien som opprinnelig eide tekstilfabrikken, som tok direkte kontakt. Han hadde lest det Halén hadde skrevet om Otti Berger – som ble drept i Auschwitz i 1944.

Hun sto blant annet bak det berømte sebrastoffet kjent fra Alvar Altos 400-stol, og patenterte nyskapende vevsmetoder og tekstiler for industrien.

– Daniel Low-Beer sa han ønsket å gjøre noe med disse Bauhaus-kunstnerne. For fabrikken der Schindler hadde sitt virke, var opprinnelig en tekstilfabrikk – som nazistene stjal fra Low-Beer-familien. Nå har familien kjøpt den tilbake fra den tsjekkiske staten, og bygget et museum til minne om Schindler – et museum viet dem som overlevde, forteller Halén.

– Det er kunst, men også krigshistorie – den sterke historien om Schindler og de 1200 han reddet. Han var den eneste som klarte å få noen ut av Auschwitz.

Til åpningshelgen av det nye museet 10. og 11. mai kommer barna til dem som Schindler berget. De er i 70-årene selv, og forteller sine foreldres historie.

Blant dem er de to døtrene til Joseph Bau og Rebecca Tennenbaum, paret som møttes og giftet seg i en konsentrasjonsleir – et bryllup som Stephen Spielberg skildrer i «Schindlers liste».

Tittelen «Starting at Zero» – å begynne på null – ble sagt av tekstilkunstneren Anni Albers etter hun flyktet til USA. Hun var i likhet med de andre tre i forkant av avantgardemiljøet i Europa på 1920-30-tallet. Men etter at nazistene erklærte dem «Entartet» – degenerert – måtte de gjenskape sine karrierer og starte på nytt.

Jødiske Otti Berger hadde reist desperat rundt i Europa for å finne arbeid, før hun endte i Auschwitz. Lilly Reich kom til USA i 1939, året etter at hennes partner, arkitektpioneren Ludwig Mies van der Rohe – den siste lederen for Bauhaus-skolen før nazistene stengte den – hadde flyktet dit. Men Reich reiste tilbake til Tyskland og ble sendt på tvangsarbeid, og så i døden.

Han legger til at de som kvinnelige designere lett havnet i skyggen og ble raskere glemt. Lilly Reichs historie er et eksempel på det, mener han:

– Disse skjebnene henter vi fram, og deres trang til å overleve – til å lage kunst. Det samme ser vi skje i Ukraina og andre steder i dag, hvor sterk kunst er og at den kan hjelpe.

Den første permanente utstillingen heter «Starting at Zero – Otti Berger, Anni Albers, Lilly Reich and Lucie Rie». De tre første er designere fra den ikoniske Bauhaus-skolen, den siste er en østerriksk-britisk keramiker.

– Jeg har jobbet en del med henne, hun hadde en bestefar som bodde i Bergen og hadde besøkt museer i Norge i mellomkrigstiden, sier Widar Halén til NTB om Otti Berger.

– Veldig spesielt, sier Widar Halén om det å få lage den aller første utstillingen til et helt nytt museum.

– Det er veldig viktig at vi minnes dette 80 år etter, sier Widar Halén, som trekker fram hvordan de kunstnerne som overlevde, måtte starte helt på nytt, og hva det kostet dem.

– For første gang settes fokus på hvordan disse designerne og kunstnerne ble forfulgt av nazistene og hvordan de klarte å starte på null, sier Halén.

(©NTB)