Sykefraværet i Norge øker – større enn i nabolandene
Norge har lenge hatt høyere sykefravær enn nabolandene, men de siste årene har forskjellene økt ytterligere. Nå peker utviklingen i Norge i motsatt retning av de fleste andre europeiske land.
Sykefravær: Norge har de siste årene hatt en stigende trend i sykefraværet, i kontrast til de fleste sammenlignbare land i Europa. Mens sykefraværet her i landet har økt siden koronapandemien i 2020, har flere andre land sett en nedgang.
Etter å ha vært relativt stabilt fra 2011 til 2019, med unntak av et toppnivå under svineinfluensaen i 2009–2010, steg sykefraværet markant da koronapandemien traff i 2020. Toppunktet ble nådd i 2022, etterfulgt av en liten nedgang i 2023 – før fraværet igjen økte i 2024. Dette viser både den offisielle sykefraværsstatistikken og tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Sammenlignet med andre europeiske land er det tydelig at Norge skiller seg ut. Avstanden til nabolandene, som Sverige og Danmark, har økt det siste året. Selv om Tyskland og Sveits også har sett en viss økning i sykefraværet, er utviklingen i Norge kraftigere.
Sammenligninger på tvers av land må likevel tolkes med forsiktighet. Regelverk rundt sykelønn, stillingsvern og definisjon av sykefravær varierer. I land med svakere stillingsvern enn Norge kan langtidssyke miste jobben og dermed falle ut av sykefraværsstatistikken – uten at det nødvendigvis betyr at de er friske.
Norge har også høy sysselsetting blant kvinner og eldre – grupper som har høyere sykefravær enn gjennomsnittet. Dette gjør at det er mer naturlig å sammenligne Norge med andre nordiske land samt Tyskland, Nederland og Sveits, som har lignende strukturer i arbeidslivet.
Statistisk sett er Norge altså i en særstilling. Høyt sykefravær er ikke nødvendigvis et tegn på dårligere folkehelse, men kan også speile trygge sykelønnsordninger og høy deltakelse i arbeidslivet blant utsatte grupper.
