Vatikanet forbereder seg på konklavet – håper på rask avgjørelse

Religion og livssyn: Konklavet starter 7. mai, litt over to uker etter at pave Frans døde andre påskedag. Før valget av hans etterfølger setter i gang, har kardinalene møttes for å diskutere hva de ønsker fra en ny leder.

– Det er mye dialog. Stemningen er veldig fredfull, forteller kardinal Jorge Enrique Carvajal.

Mange av kardinalene har uttrykt et håp om at konklavet blir kortvarig, heller nærmere de to dagene det tok å velge både pave Frans og hans forgjenger Benedikt XVI, enn de tre årene det tok i 1268–1271.

– Maks tre dager, spår kardinal Gregorio Rosa Chávez.

Kardinalene klargjør Det sixtinske kapell til konklave der den nye paven skal velges, og de bestemmer når de skal tre sammen og døren i kapellet skal låses.

Konklavet samles tidligst 15 dager etter pavens bortgang, senest 20 dager etter. Først når en ny pave er valgt, får kardinalene forlate Vatikanet.

En europeisk kardinal, som ikke vil navngis, sier at han har merket seg mangfoldet blant mennene som nå skal velge en ny pave.

– Når afrikanerne og søramerikanerne snakker, er det som fra ulike verdener. Det er ikke nødvendigvis motsetninger, men vi har et veldig eurosentrisk verdenssyn, sier han.

– Vi ser at vi ikke har de samme prioriteringene.

Pave Frans var den første paven fra Sør-Amerika. Han åpnet Den katolske kirkes armer for de fattige og marginaliserte. Det førte til både hyllest og kritikk, og spørsmålet er om hans etterfølger skal fortsette i samme spor eller gå en ny vei.

Kandidatene til å ta over er mange og høyst ulike i sine syn. Det er ikke et krav at den nye paven må være en av kardinalene, men det har blitt praktisert i flere århundrer.

Dersom kardinalene ikke lykkes med å oppnå dette i løpet av 30 forsøk, holder det med absolutt flertall.

For hver votering som finner sted uten at det oppnås tilstrekkelig flertall, stiger svart røyk til værs fra en pipe over Det sixtinske kapell.

Når kardinalene er enige om hvem som bør bli pave, brennes stemmesedlene sammen med kjemikalier, noe som resulterer i hvit røyk fra pipen.

Avdøde pave Frans tok navn etter den italienske helgenen Frans av Assisi.

Den nye paven går deretter til Tårerommet, et lite rødt rom i tilknytning til Det sixtinske kapell, der han ifører seg pavekappen, et stort kors og zucchettoen, pavens lille røde kalott.

En tjenestemann i Vatikanet går deretter ut på balkongen over Petersplassen og roper «Habemus Papam» – Vi har en pave.

Den nye paven følger etter og velsigner de frammøtte og resten av verden.

135 av dagens 252 kardinaler i Den katolske kirke er i dag under 80 år gamle og dermed stemmeberettigede i konklavet. De øvrige kan delta i diskusjonene, men har ikke stemmerett.

Rundt 80 prosent av kardinalene med stemmerett har blitt utnevnt av pave Frans i løpet av de siste tolv årene, og de kommer fra alle verdenshjørner. Mange av de som skal stemme, har derfor ikke møtt hverandre før.

Kardinalene skal stemme fire ganger om dagen fram til to tredeler av dem har samlet seg om én kandidat.

Den valget har falt på, blir deretter spurt om han takker ja og bedt om å oppgi hvilket navn han ønsker å ta som pave.

(©NTB)