Snart går fristen for 900.000 offentlig ansatte ut – håp om å slippe mekling i lønnsoppgjørene

Arbeidsliv: Det var onsdag innspurt i mellomoppgjøret for statsansatte, ansatte i KS-området og for dem som jobber i Oslo kommune. Ett eller flere av oppgjørene havner på Riksmeklerens bord hvis partene ikke klarer å bli enige innen fristen ved midnatt natt til 1. mai.

Til sammen sysselsetter offentlig sektor godt over 900.000 arbeidstakere. Ikke alle er omfattet av de pågående lønnsforhandlingene, men langt de fleste.

Men landskapet er sammensatt, og interessene på enkelte områder spriker.

Det er derfor ikke gitt at alle oppgjørene når enighet innen fristen – selv om man normalt ser det som enklere å lande et mellomoppgjør, som i år, enn et hovedoppgjør.

I hovedoppgjørene er hele tariffavtalen med samtlige små og store reguleringer på bordet.

I mellomoppgjørene derimot er det stort sett bare kroner, øre og størrelsen på rammen man forhandler om. Det hører med til sjeldenhetene at et mellomoppgjør ender med streik, men det er ikke utenkelig.

De krever nemlig at alle lønnsmidler går til lokal fordeling. Men staten har i sitt tilbud sagt nei.

– Staten vil kreve en andel både til sentral og lokal avsetning i alle hovedtariffavtalene, heter det i tilbudet statens forhandlingsleder Gisle Norheim ga, da forhandlingene startet 24. april.

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat sa på sin side at hun allerede da fryktet at oppgjøret skulle ende i ny konflikt.

– Dette var det vi gikk til streik for i fjor, og vi er i et mellomoppgjør og har en hovedtariffavtale i dette oppgjøret. Det er ingen grunn til at vi skal fravike dette kravet i et mellomoppgjør, sa hun til NTL Magasinet.

LO Stat har krevd at hele potten skal fordeles sentralt, som kronetillegg til alle, mens også Unio vil ha alle pengene til lokale forhandlinger. YS Stat ønsker en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg.

Et oppgjør på 4,4 prosent vil svare ut hovedkravet til samtlige organisasjoner om at også de ansatte i kommunene skal få reallønnsøkning – mer penger å rutte med etter at prisveksten har tatt sitt – også i år.

Prisveksten i år kommer til å ende på 2,7 prosent, ifølge anslagene til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Øverst på kravlisten til Unio – den nest største av hovedorganisasjonene i kommunesektoren, unntatt Oslo – er kravet om et lønnstillegg som går over frontfagets 4,4 prosent.

Svaret fra KS er tommel ned: – Oppgjøret gjennomføres innenfor samme økonomiske ramme som frontfaget, er første punkt på listen over hovedlinjene KS ønsker at forhandlingene skal følge.

Også her er kravet reallønnsøkning, tilsynelatende med frontfagsrammen som rettesnor.

– I en tid med stor økonomisk usikkerhet er det viktig at lønns- og arbeidsvilkårene er attraktive for å rekruttere og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede, yrkespersoner som Oslo kommune vil ha stort behov for i framtida, sa leder Mona Bjørnstad for YS Kommune i Oslo.

Utgangspunktet synes nokså likt i alle de tre tariffområdene: Kravet er reallønnsvekst til alle. Målet synes å være oppgjør som lander rundt rammen fra frontfaget på 4,4 prosent.

Det kan bli ny konflikt i statsoppgjøret – til tross for at Unio og Akademikerne gjennom streiken i fjor vant fram med kravet om å få beholde sine hovedtariffavtaler og ikke bli innlemmet i en ny felles avtale for alle de fire hovedsammenslutningene i staten.

LO er normalt svært lojale mot frontfaget og føringene derfra, hva gjelder den økonomiske størrelsen på oppgjørene. Det vil derfor ikke overraske noen om enden på visa blir at store deler av KS-området ender med et oppgjør på rundt 4,4 prosent.

– Vi skal gjøre vårt for at mellomoppgjøret kommer i havn uten mekling. Men det betinger at ledelsen i Oslo kommune kommer oss i møte på våre krav, sa leder Roger Dehlin i Fagforbundet Oslo da startskuddet for forhandlingene i Oslo kommune gikk for en uke siden.

(©NTB)