Ny bok: Norske diplomater bisto Mossad

Politikk: Kåre R. Aas (69) kan se tilbake på drøyt 40 år i Utenriksdepartementet. I boken «Diplomati i en verden som brenner» forteller han om noen av høydepunktene i sin karriere, blant annet om tiden som Norges ambassadør i Israel fra 2020 til 2024.

– En ambassade uten kontakter er som et tomt skall, skriver Aas, som kort tid etter ankomsten i Tel Aviv etablerte kontakt med den daværende lederen av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad, Yosef «Yossi» Meir Cohen.

Aas trakk også fram det norske fredsdiplomatiet i Palestina-konflikten, samt i Afghanistan, Colombia, Venezuela og Somalia.

– Arbeidet forutsetter et bredt internasjonalt kontaktnett som vi kan benytte ved behov. Jeg ga uttrykk for at vi kjenner folk overalt, også i Midtøsten, forteller han i boka.

– I møtet ble jeg informert om at en israelsk kvinne hadde forvillet seg over grensen til Syria til fots. Hun var i tjueårene, psykotisk og uten identifikasjonspapirer eller annen dokumentasjon. De var ganske sikre på at hun var blitt pågrepet av tilfeldige syrere og senere tatt hånd om av syriske sikkerhetsstyrker, forteller han i boka.

Israel fryktet at kvinnen ville bli overlevert til Iran, som kunne tenkes å benytte henne som forhandlingskort overfor Israel.

– Vi lyttet nøye til det du sa om norske kontakter i Midtøsten da du var her sist. Nå vil vi gjerne at Norge bistår oss med å lokalisere hvor kvinnen befinner seg, og hvem som har henne, var Cohens budskap.

– UD sa seg enig, skriver han i boken.

Via Norges ambassade i Beirut ble en kontakt som hadde tilhørt den innerste kretsen til Syrias daværende president Bashar al-Assad koblet inn.

Aas møtte den syriske kontakten på Kypros og fikk fortalt at den israelske kvinnen ganske sikkert var i det syriske forsvarets varetekt. Mannen lovet videre «å få lirket ut hvor hun er»

– Det gikk knapt en uke før vi med stor sikkerhet kunne informere Mossad om at kvinnen befant seg i en syrisk militærleir. Vi ga dem navnet på militærleiren og opplysninger om hvor den lå geografisk, skriver han videre.

Før de norske diplomatene rakk å etablere en kanal til Assad, for å overtale ham til å sende kvinnen tilbake til Israel, kom en ny aktør på banen.

– Beskjeden fikk jeg av Mossad på en kaffebar halvveis mellom Tel Aviv og Jerusalem, på stedet vi pleide å møtes, forteller Aas.

To syriske gjetere som tidligere var tatt til fange av israelske soldater på Golanhøydene, ble samtidig overlatt til Røde Kors og sendt hjem til Syria.

– Noen uker etter at kvinnen var tilbake i Israel, sendte statsminister Netanyahu et brev til statsminister Solberg hvor han uttrykte stor takk for den norske innsatsen. Takken ble verdsatt, men langt viktigere var det at Norge hadde styrket kontaktene med israelske myndigheter og ikke minst Mossad. Det kunne vi muligens selv ha nytte av på sikt, skriver Aas i boken.

De to møttes «en sen kveldstime» i Mossads hovedkvarter i utkanten av Tel Aviv og snakket blant annet om Norges tette etterretningssamarbeidet med USA.

To dager etter kveldsmøtet med Mossad-sjefen ble Aas hasteinnkalt til et nytt møte med Cohen.

Aas orienterte straks Utenriksdepartementet i Oslo og anbefalte at Norge gikk med på å bistå Mossad, som for alvor ble kjent i Norge da de likviderte en uskyldig marokkansk kelner på Lillehammer i 1973.

– Den informasjonen Norge mottok, ble løpende videreformidlet til Mossad. Det gjaldt også møtet på Kypros, forteller Aas.

Etter direkte kontakt mellom president Vladimir Putin og Assad hadde Russland fått på plass en avtale og hentet kvinnen til Moskva. Derfra ble hun sendt hjem til Israel.

(©NTB)