ICJ-høringer i gang: Israel anklages for bruk av nødhjelpsstans som våpen
I FNs øverste domstol hevder Palestina at Israel bruker nødhjelpsblokaden i Gaza som et våpen. Den israelske regjeringen hevder Israel utsettes for forfølgelse.
Politikk: Det var Norge som i FNs hovedforsamling i desember foreslo at Den internasjonale domstolen (ICJ) burde vurdere Israels blokkering av nødhjelp i Gaza. Mandag begynte de rettslige høringene i domstolen i Haag i Nederland.
– Israel sulter, dreper og fordriver palestinere, hevdet Ammar Hijazi, Den palestinske selvstyremyndighetens ambassadør til Nederland.
I retten beskyldte han også Israel for å blokkere hjelpeorganisasjonene som prøver å redde palestinske liv på Gazastripen. Han hevdet at Israel bruker nødhjelpsstans som et våpen i krig.
– Sulten er her, sa Hijazi.
FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP) opplyste i forrige uke at deres matlagre på Gazastripen var tomme.
Her hevdet han at ICJs vurdering er et nytt forsøk på å politisere og misbruke en rettslig prosess for å forfølge Israel.
– FN er blitt en råtten, antiisraelsk og antisemittisk organisasjon, hevdet utenriksministeren.
Uttalelsene hans er gjengitt av blant andre nyhetsbyrået AP og den israelske avisa Haaretz.
Saar gjentok anklager om at ansatte i FNs organisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa, deltok i angrepet på Israel 7. oktober 2023. Dette er aldri blitt endelig bevist, men Unrwa sa opp ni av sine om lag 13.000 ansatte i Gaza etter en gransking som tydet på at de ni kunne ha vært involvert i angrepet.
Tidligere har israelske myndigheter sagt at de ikke vil tillate flere forsyninger til Gazastripen før Hamas har frigitt alle gjenværende israelske gisler.
I en separat sak vurderer ICJ om Israel begår folkemord på palestinerne på Gazastripen. Ambassadør Ammar Hijazi hevdet i retten mandag at Israel ønsker å utradere det palestinske folk.
– Israel har til hensikt å ødelegge vårt folk, sa han, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Israelske myndigheter har gjentatte ganger tidligere avvist anklagen om folkemord.
FN anser Gazastripen for å være okkupert av Israel, i likhet med Vestbredden og Øst-Jerusalem. Under mandagens høring i ICJ minnet FNs visegeneralsekretær Elinor Hammarskjöld om det juridiske ansvaret som følger med å være okkupant.
Hun understreket at okkupantmakten ikke må hindre FN og andre uavhengige hjelpeorganisasjoner i å utføre hjelpearbeid.
I etterkant av vedtaket i FNs hovedforsamling i desember ble først en våpenhvile inngått mellom Israel og Hamas, før Israel så gjenopptok sin krigføring. Israel stanset leveransene av nødhjelp til Gaza 2. mars, og senere i måneden begynte nye bombeangrep mot mål i det palestinske området.
Ifølge FN er den humanitære situasjonen i Gaza nå trolig den verste siden krigen mellom Israel og Hamas begynte i 2023. En halv million palestinere skal ha blitt fordrevet i løpet av halvannen måned.
Over 2.100 palestinere er drept i løpet av den samme perioden, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) var det et «nytt inferno» som ble sluppet løs da krigen blusset opp igjen på Gazastripen. ICRC-leder Pierre Krahenbuhl understreker at også familiene til israelske gisler og familiene til palestinske fanger lider som følge av konflikten.
Israel nekter å delta i høringene i ICJ, og i stedet holdt Israels utenriksminister Gideon Saar en pressekonferanse i Jerusalem mandag formiddag.
ICJs konklusjon i denne saken vil trolig ikke komme før om flere måneder. Den vil ikke være juridisk bindende, men kan likevel få juridisk og politisk betydning.
I løpet av uken skal blant andre USA, Kina, Frankrike, Saudi-Arabia og Norge komme med sine synspunkter under høringene i Haag.
(©NTB)